Det er rart hvordan lyder, lukter og musikk kan fremkalle følelser fra langt tilbake i tid. Musikk fra midt på 80-tallet sender meg til Trondheim og lukten av parfymen Paris plasserer meg på en toetasjes buss nedover i Tyskland og Nederland.

Jeg har vokst opp på ei øy på Helgeland. På denne øya var det fiskemottak, og det var ganske hektisk trafikk på kveldene når båtene kom inn for å levere dagens fangst av fisk og reker. Det var kjempespennende, og av og til gikk vi ned for å se på. Det på tross av at jeg hadde ganske streng beskjed fra min mor om at kaiene var forbudt område uten i følge med voksne! (Den beskjeden ble så ettertrykkelig gitt at jeg fortsatt kan kjenne et snev av dårlig samvittighet når jeg går ut på kaia alene...)

Fra tid til annen skjedde det ulykker på havet. Noen ganger gikk det ordentlig dårlig, andre ganger var det behov for å få skadde mennesker til sykehus. Nærmeste sykehus var i Bodø, ca 20 mil unna. Dermed var helikopter eneste aktuelle alternativ for å få de skadde raskt nok til sykehus. Ettersom det var fiskemottak på øya mi, så var det også naturlig at de skadde ble brakt dit og hentet av helikopteret der. Dette var naturlig nok en ganske stor hendelse, og selv uten facebook og mobiltelefoner gikk det ikke lang tid før alle visste det og var samla. Så var det å lytte etter lyden av helikopteret. De fleste var naturlig nok ganske oppskaket da, og disse hendelsene gjorde veldig inntrykk på oss ungene. Jeg husker spesielt en gang da helikopteret landa på veien like ved huset vårt. I etterkant har jeg tenkt mye på at det gikk bra. Strømledninger gikk mellom hus og stolper, og det kan heller ikke ha vært mange meters klaring mellom rotorblad og husveggen vår. Men det gikk bra!

I disse dager har nederlandske styrker vinterøvelse her på Østlandet. Det eneste vi merker til det er helikoptertrafikken over husene her. På dagtid er det alltid sånn at jeg må til vinduet for å se det. Jeg har prøvd mange ganger å la det være, men det går ikke. På kvelden, derimot, er det helt annerledes. Da kommer denne uhyggefølelsen fra barndomen krypende. Helikopterlyd i mørket var bare forbundet med ulykker og sykdom, og den følelsen sitter fortsatt i ryggraden, 40 år senere.