Det har vært en del snakk om den norske høfligheten, eller mangel på høflighet, i mediene den siste tida. Det begynte med ei ung jente fra USA som nå bor i Norge, som blogget om de uhøflige nordmennene. Etter det har det vært skrevet flere kronikker om det samme emnet. Noen av dem støtter jenta og hennes syn, andre synes ikke det er så ille som hun vil ha det til.

Vi blir blant annet sammenlignet med amerikanere som blir framstilt som spesielt høflige. Jeg vet ikke jeg... En tyggegummityggende butikkmedarbeider som ser alle andre veier enn på meg mens hun med monoton stemme sier "Hihowareyou..." og med hele framtoningen forteller meg at hun bryr seg katta om hvordan jeg har det, er det høflighet? Jeg vil kalle det en meningsløs høflighetsfrase som damen bak disken godt kunne spart seg. Et "Hei" og et smil som man faktisk opplever i de fleste norske butikker er mye bedre, synes jeg! Da kan jeg smile og si hei tilbake - helt greit.

Her i familien har vi også en historie som har blitt en morsom greie som stadig siteres når vi skal understreke at noen har oppført seg uhøflig. På reise på Island var vi med på en guida busstur rundt Den gyldne sirkel. Et stopp ved Gullfoss sendte oss ut i frisk vind, og jeg skal ikke påstå at håret mitt så direkte nygreid ut da vi tok plass i bussen igjen. Ved siden av meg satt en amerikansk dame, og det første hun sa til meg, i det hele tatt, var: "Ooooh! Your hair is messy!" Høflig? Njæææ...

Jeg regner meg selv for å være forholdsvis sosial og glad i å prate med mennesker, men jeg vil gjerne bestemme selv hvem jeg skal prate med. Jeg synes det er helt greit å kunne sitte ved siden av noen på bussen eller et venteværelse og slippe å høre hele livshistorien til vedkommende, og jeg har heller ikke noe behov for å dele min med hvem-som-helst. Og hvis vedkommende som sitter på setet innenfor begynner å samle sammen poser og vesker, trykker på stoppknappen og gjør tegn til å reise seg, så regner jeg meg ikke som spesielt smart som da skjønner at vedkommende har tenkt seg av. Det har heller aldri falt meg inn å tenke på vedkommende som uhøflig fordi hun eller han ikke sier høyt til meg at de hadde tenkt seg av bussen her.

Det er likevel ingen tvil om at vi nordmenn oppfører oss annerledes enn hva mennesker gjør noen andre steder i verden, men jeg synes vel at å beskylde folk for å være uhøflige fordi de prater lite med fremmede, er litt skivebom. Nordmenn generelt er kanskje litt sjenerte og ikke alle er så utadvendte, men det er stor forskjell på det og det å være uhøflig. Kanskje stemmer det at klimaet vi har her oppe gjør oss reserverte i forhold til de som bor i sydligere strøk, men jeg er ikke helt sikker på at det er der det ligger heller. Vi er bare oppdratt med en annen norm for hva som er høflig enn man kanskje er i andre land. Og når to kulturer møtes, så er det fort gjort å tenke på andre væremåter som uhøflige i stedet for bare annerledes. Heldigvis er det mange innflyttere til Norge som klarer å se at bak det reserverte førsteinntrykket, så er de fleste nordmenn både høflige, hyggelige og hjelpsomme.

Vi kan sikkert ha mye å lære av andre kulturer på mange områder. Hvert land har sine særegnheter, og noen ting kunne vært interessant å endre på i den norske væremåten. Men jeg må si at jeg foretrekker den norske reservertheten framfor påtatte høflighetsfraser som jeg ikke klarer å tro er oppriktig ment.