Jeg lurer på om jeg skal driste meg til å snakke litt om mitt forhold til trær. Jeg tror kanskje det kan være nyttig å minne om min bakgrunn: oppvokst på en forblåst holme på Helgelandskysten.

Jeg har nemlig skjønt at trær kan være et betent tema som setter de store følelsene i sving. Hvor store følelser skjønte jeg nok først på alvor da jeg som styremedlem i et borettslag måtte gå på ekstraordinære styremøter på grunn av "Tresaken"! Jeg må også innrømme at jeg sliter litt med å forstå hvordan disse vekstene kan framkalle så mye adrenalin som de åpenbart kan. Trær er vel en av de enkeltsakene som forårsaker flest nabokrangler, og sinnene kommer like mye i kok enten trærne blir kutta ned eller de ikke blir kutta ned.

Det finnes nemlig to typer engasjement for trær. Det finnes et engasjement for de spesielle trærne og et for de generelle.

De spesielle trærne er jo de som er av uvurderlig verdi for den ene parten men som tar alt av utsikt og sol for den andre. Der må jeg vel innrømme at min sympati alltid ligger hos dem som mister sol og utsikt. Mitt motto er: Jeg kan ikke få for få trær nært innpå meg! Da vi skulle bygge hus for en del år siden, ble vi spurt om det var noen trær på tomta vi ville beholde? - Øøøøh, nei! Det ble likevel til at et stort bøketre i nordvestre hjørne fikk stå. Etter noen år kom en nabo og lurte på om det var mulig å ta ned noen greiner fordi det treet tok alt av kveldssol på terrassen deres. Lykken var stor både hos dem og meg da jeg fikk en god grunn til å gjøre hele treet om til fyringsved.

Så har vi den generelle lidenskapen for trær. Den kommer til syne når noen ønsker å tynne ut eller rydde i det som for mange av oss er krattskog og villniss. Alle trær, store og små, skal for enhver pris bevares. Luft, lys og utsikt er underordnet. At treet kanskje er pillråttent innvendig er uinteressant. Trær skal bare ikke sages ned!

På 70-tallet skulle Norge plantes ned med granskog - uvisst av hvilken grunn. Skoleklasser hadde plantedager. Utstyrt med niste, hakke, bitte små granplanter og godt humør gjøv vi løs på alle holmer og skjær. Det som ble til overs fikk vi med hjem og satte i hagen. Resultatet har blitt overveldende! Enhver liten stein langs norskekysten har en ugjennomtrengelig granjungel på seg. Trærne har blitt formidable. Hver grein på et gjennomsnittstre kan fint fungere som julegran i London hver for seg. Borte er utsikt! Mitt barndoms rike er totalt forandra, og det er ikke til det bedre.

Trær kan være veldig flotte, det er ikke det! Lysegrønne trær idet løvet springer ut om våren, trær som flammer i rødt, oransje og gult om høsten og ikke minst rimhvite greiner mot nattsvart vinterhimmel er syn som kan ta pusten fra meg. Trær er viktige for miljøet. De omgjør karbondioksid til oksygen, de forhindrer erosjon og de gir ly og beskyttelse for dyr og fugler.

De skal bare ikke ta sol eller utsikt og de bør holde litt avstand til meg, takk!