Mai.

Mai er måneden hvor vi kan begynne å håpe på litt varme i været. Likevel kan mai også være skikkelig lunefull! Et år vaska og pakka jeg bort vinterdressen til eldstemann for sommeren fem ganger i løpet av mai. Jeg har også gått i t-skjorte og shorts den ene dagen for så å våkne av brøytebilen som kjørte forbi neste dag. Det hører med til historien at det var dét årets konfirmanter som ble velsigna med 20 cm nysnø på den store dagen. Jeg har stått med ullundertøy under bunaden på 17. mai og hakka tenner, og siste dagers nettaviser er fulle av snøbilder fra Vestlandet og videre nordover i tillegg til dalstrøka innafor.

Mai er likevel først og fremst vår og løfte om sommer. Mai er hvitveis og nyutsprunget bjørkeløv. Den er lysegrønt gress og jorder som spirer. Den er liljekonvall- og syrinduft. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: jeg synes alle fargene i naturen er så fine i mai. Jeg har mange ganger tenkt at Eidsvollsforsamlingen fant riktig tid på året for å skrive under grunnloven. Kombinasjonen norske flagg og lysegrønn bjørkeskog er uslåelig! Og apropos 17. mai: mai er også korps som viser seg fram, faktisk er det mange som tror at korpsene bare spiller i mai, men det er altså feil.

Det beste med mai er at vi fortsatt er helt i begynnelsen av sommeren. Forhåpentligvis har vi mange, lange, late, solfylte dager foran oss.