Egenskaper

Vi mennesker er forskjellige. Vi har mange ulike egenskaper, og det er litt delt syn på hvilke karaktertrekk som er bra eller mindre bra å ha. Jeg har alltid vært forholdsvis prinsippfast, eller sta som andre kanskje vil kalle det. For noen oppleves det nok som en utfordring, jeg selv synes dette er en av mine virkelig positive trekk. Ikke fordi jeg på liv og død skal ha rett i ett og alt, jeg kan faktisk endre mening hvis det er gode grunner til det. Men jeg mener det er positivt å stå for det man mener og bra å kunne ha meninger eller prinsipper på tvers av hopen og stå for dem. I tillegg er jeg bittelitt temperamentsfull. Mamma hadde to "kallenavn" på meg: prinsesse vilikke og kruttønna...

Ofte har jeg hørt stahet og temperament omtalt som noe negativt. Man skal liksom være snill pike: ikke være sint, ikke diskutere, ikke stille spørsmål. Å skulle legge lokk på følelser og å undertrykke meninger og holdninger tror jeg kan være direkte helsefarlig! I tillegg er det jo mye enklere å forholde seg til mennesker som sier det de mener og står for det, men samtidig er det ikke greit å være uhøflig. Det gjelder jo å si ting på en ordentlig måte. Det er likevel vanskelig å aldri såre andre. Jeg sårer sikkert mange med å være direkte og si det jeg mener. Samtidig kan det være greit å vite at jeg blir såra når noen sier en ting, og så viser det seg lenge etterpå at de ikke mente det de sa.

Nå har jeg, utrolig nok, overført både stahet og en viss grad av temperament til mitt avkom, så jeg har fått oppleve å være på "andre siden av bordet" også. Det har til tider vært arbeidssomt, men jeg har hele tiden sett det positive i disse trekkene. Jeg har nemlig alltid ment at temperament og stahet er noen av de beste egenskapene man kan ha. De kan være en utfordring for de, eller oss, som skal oppdra dem som har disse karaktertrekkene, men det er større framdrift hos disse menneskene. Jeg har arvet begge deler både fra mamma og pappa, men kanskje mest fra min far. Han hadde i tillegg en stå-på-vilje som ikke mange andre har: han ga aldri opp!

Eksempelvis fikk han en visjon om å starte opp en kristen videregående skole på det stedet han bodde de siste årene. Han ble motarbeidet fra dag én av de som mente at dette var en håpløst latterlig tanke som var umulig å gjennomføre. Hadde han vært som andre, så hadde han gitt seg med det. Han hadde en idé, han prøvde men det lot seg dessverre ikke gjøre. I stedet gikk han videre, han gikk til topps både i organisasjoner, kirker og i politikken. Kort fortalt: skolen lever fortsatt i beste velgående mer enn 20 år senere. Han rakk heldigvis å se det første russekullet gå ut fra skolen og han rakk å se skolen flytte inn i egne, nybygde lokaler.

Ikke alle har en sånn drivkraft og det er heller ikke meningen at alle skal ha det. Men når jeg ser mennesker som er så usikre at de alltid er enig med den som sist sa noe, så blir jeg lei meg på deres vegne. En ting er at man ikke kan stole på dem, men det må være vondt å være så usikker og ikke stole på at man selv kan mene noe fornuftig.

Så får det heller være at temperamentsfulle og prinsippfaste mennesker kan være en viss utfordring å omgås og å leve med, dere vet i alle fall hvor dere har oss!