Lyn og torden

Jeg er godt over gjennomsnittlig glad i tordenvær. Som liten var jeg derimot livredd. Mamma elsket tordenvær, og jeg syntes hun var fullstendig gal som kunne gå rundt og ønske seg et skikkelig tordenvær. Men tidlig i tenåra snudde det ganske tvert om bokstavelig talt over natta. Nå tror jeg faktisk jeg er blitt hakket verre enn min mor var. Jeg storkoser meg når det gnistrer, spraker og buldrer, og jeg synes det er like moro når det er nært som når det er langt unna. Det aller koseligste jeg vet er å våkne av det jeg kaller fjerntorden. Samtidig er det moro når du ikke rekker å begynne å telle fra det lyner til lufta eksploderer over hustaket og hele huset rister.

Overspenningsvern gjør at man nå slipper å fly som en strikkball rundt i huset for å plukke ut alle støpsler fra stikkontaktene, den tida kan jeg heller bruke på å nyte været og se etter spektakulære lyn. For et par år siden fikk vi prøvd ut effekten av vernet da det lynte og tordna helt på likt. Modemet hadde ikke finvern, så det eneste som skjedde var at jeg ble logga internett. Alt annet elektrisk utstyr i huset inklusive TV, PC og stereoanlegg klarte seg helt fint.

Likevel så har jeg respekt for tordenvær. Jeg vet at det er voldsomme krefter som er i sving, og jeg utfordrer på ingen måte de kreftene. Som liten var det mange forholdsregler vi måtte ta. I tillegg til å plukke ut alle støpsler skulle vi unngå kontakt med vannkraner, ikke sitte for nært husets ildsted og helst ikke sitte for nært yttervegg eller vinduer heller. Det sies at det tryggeste er å sitte under kjøkkenbordet med ei sild i munnen og lakrisbåter mellom alle tærne: ingen har nemlig blitt truffet av lynet, under kjøkkenbordet mens man hadde ei sild i munnen og lakrisbåter mellom alle tærne.

Men for å være litt seriøs, så er det lurt å bruke hodet og være fornuftig. Selv om vi hørte mange skrekkhistorier om lynets herjinger, det var jo ikke så mye annet å finne på mens tordenværet sto på enn å fortelle historier, så var det sjelden vi hørte om folk som var truffet av lynet. Bare de siste to helgene er det minst åtte personer i Norge som har hatt nærkontakt med lyn. To av dem var ute i båt og fire var på fjelltur - begge deler vil jeg si er ganske uvettig oppførsel.

Det kan være nyttig å minne om at det ikke er lurt å være i båt, oppe på høyder, under trær, ved siden av flaggstenger, oppe på tak, ute på et flatt jorde eller lignende når det lyner.

Til slutt vil jeg bare komme med litt fakta om tordenvær. Det er nemlig forbausende mange voksne mennesker som tror at lyn og torden er to separate ting som ikke nødvendigvis trenger å opptre sammen, selv om de som oftest gjør det. Lyn og torden henger sammen - alltid! Torden er lyden av lufta som eksploderer av varme der lynet passerer. Hvis du hører torden uten å ha sett noe lyn, så er det nettopp derfor: du så ikke lynet. Hvis du ser at det lyner uten at du hører torden, så er det fordi det er veldig langt borte. Da kalles det kornmo hvis det er mørkt ute. Det så vi mye av i min barndom på vinterstid. Det er nemlig også en ting: det er moro å være på sosiale medier når det lyner på østlandet på vinterstid! Folk går helt bananas og tror verdens ende er nær, for tordenvær på vinteren går ikke an! Til det vil jeg bare si at langs norskekysten fra Vestlandet og nordover er det nesten mer tordenvær på vinteren enn på sommeren.

Her på Østlandet er vi derimot på tur inn i glansperioden for tordenvær: seinsommer og overgangen mellom seinsommer og tidlig høst. Vi hadde skikkelig tordenvær på lørdag, det smalt litt i går også, og jeg ser at yr.no lover en ny runde i morgen også. Jeg gleder meg!