Værsjuke

I dag kunne jeg lese på nettet at legene på Østlandet merker den etterhvert lange gråværsperioden. Flere kommer og er nedstemt og smådeprimerte. Jeg ble vel kanskje ikke akkurat overrasket, men jeg synes likevel at det var litt pussig. Er det virkelig mulig at man kan bli så påvirka av været? Nå har jeg vel aldri vært værsjuk i hele mitt liv. Det er ikke noe lurt å være det når man har bodd på vestsiden av landet mange år av livet. Derfor klarer jeg kanskje ikke å sette meg inn i hvordan været kan gjøre folk syke. Og da tenker jeg ikke på fysisk sykdom. Jeg skjønner veldig godt at for eksempel asmatikere og revmatikere ikke har det noe bra når været er så rått og kaldt som det har vært de siste månedene her nede. Jeg kan også skjønne at mennesker som sliter med depresjon ikke direkte får drahjelp i riktig retning av gråværet. Jeg tenker på ellers friske og oppegående mennesker.

Det hadde jo selvfølgelig vært stas å se litt til sola, skjønt: jeg savner vel kanskje mer å kunne gå ut og se på stjernehimmelen... Men jeg kommer vel tilbake til det samme som før: det hjelper jo ingenting å la det gå ut over humøret! Hvis jeg går rundt og surmuler over manglende sol, så blir det jo ikke noe mer sol av den grunn. Det eneste som skjer er at jeg forsurer tilværelsen både for meg selv og alle rundt meg, og det er jo dumt.

Jeg kunne sikkert finne på noe klage over hvis jeg absolutt ville. Dette har definitivt ikke vært en vinter etter mitt hjerte. For det første tok det altfor lang tid før det kom kuldegrader og snø. Når snøen først kom, så var det i sånne mengder at vi hadde vårt fulle hyre med å få den unna innkjørsel og vei før den bestemte seg å forsvinne med en gang igjen. Men kommer kulden tidligere hvis jeg klager? - Nei! Blir snøen liggende lengre hvis jeg blir sur? - Nei! Det hjelper overhode ikke

Kanskje har det med vane å gjøre? Det har vært en del somre de siste åra som har vært ganske dårlige - har jeg forstått. Egentlig har de alle vært godt over gjennomsnittlig gode Helgelandssomre. Ett år var det over 20 grader hver dag hele sommeren, men det var ingen dager over 30 grader. Været inneholdt ellers en variert miks av sol og regn. Jeg syntes det var en bra sommer, og da vi atpåtil fikk to uker sammenhengende sol i august, da var jeg veldig godt fornøyd! Likevel var det mange klager det året over den elendige sommeren. Og da blir jeg så skrekkelig oppgitt! Det eneste man oppnår ved å klage på ting man ikke får gjort noe med, er å forsure tilværelsen for både seg selv og andre. Når det til og med går så langt at man begynner å beslaglegge tid hos legene, tid som burde være forbeholdt de som virkelig er syke, så synes jeg nesten det er litt på kanten...