Årets første uke.

En av mine nyttårsintensjoner er å være litt mer jevnt aktiv her på bloggen. Bloggen Livet, døden, kjærligheten og bamsemums pleier å ha innlegg ved ukestart. Det er en ganske god idé. For ikke å stjele ideen helt, så tenkte jeg at jeg skal prøve å få til et lite innlegg i slutten av hver uke. Jeg tør likevel ikke å love at det kommer hver uke gjennom hele året, men jeg skal prøve.

Jeg er mest glad i hverdager. Selv om jeg koste meg veldig i ei jul som gikk altfor fort, så er det greit når livet går tilbake til normalen igjen.

Jula var fin! Det var veldig koselig å ha besøk av de borteboende, og det blir litt stille med det samme de har reist igjen. Seine kvelder, mye skravling og late morgener med lange frokoster gjør godt. Man tenker kanskje at man skal bruke ferien til å sove litt ekstra, men sånn blir det sjelden. Det man får sovet ekstra på morran har man allerede mista før man kom seg i seng kvelden før.

Fast inventar på frokostbordet i jula, den har fulgt meg siden jeg var 3-4 år.

Jeg er veldig glad i å tenne lys. Jeg begynner så tidlig på høsten som det er vits i å tenne lys, og jeg fortsetter til sola utkonkurrerer dem på våren. I jula blir det selvfølgelig ekstra mye. Jeg har to gulvstaker i smijern. Der brenner det lys all den tid vi er våkne og til stede i rommet. Det går litt penger til lys i jula, men ikke røyker eller drikker jeg, så noe må jo jeg også bruke pengene mine til.

Nå er ei uke med skole og jobb unnagjort. For meg har det vært en god start på det nye året, og det er gledelig. Det er ennå ikke et år siden jeg ble min egen sjef, og jeg vet fortsatt ikke om dette blir noe jeg kan leve av, men jeg krysser fingre for harde livet.

Vi har fått kulde og snø, og det er helt toppers. Da jeg gikk fra jobb i går falt det lett snø, og det er et koselig syn i lyset fra gatelyktene. Januar er fortsatt tida for fine soloppganger på en tid hvor man er våken. Bilen min står med en nydelig utsikt fra plassen sin mens jeg er på jobb, og det blir ofte en morgensnap til mine venner når jeg har parkert.

Juletreet overlevde 13. dag jul, men jeg er litt redd for at det pakkes bort i løpet av helga sammen med adventsstjerner, -staker og annen julepynt. I år klarte vi å få med oss et moderat tre (jeg pleier visst å bomme litt på størrelsen...) Dermed har stammen ikke vært tykkere enn at det har vært litt plass til vann i juletrefoten også. Så da henger nålene ganske bra på treet fortsatt i år. Tidligere år har jeg kunnet sitte i sofaen og høre på uprovoserte nålesprang fra treet. Det er nesten litt synd å kaste det ut. Men, så fort som tida går, så er det ikke så lenge til staker, stjerner og etterhvert juletre skal på plass igjen.

Ha ei fin helg!