Å være foreldre og oppdra barn er en stor oppgave. Jobben vår er egentlig å gjøre dem uavhengige av oss. De første åra skal selvfølgelig hovedsaklig vies til å gi dem omsorg og trygghet, men det går ikke så innmari lang tid før vi får bryne oss på en liten egenvilje. Derfra er det også snakk om å lære dem å ta valg som er riktige og gode - både for dem selv, men også for de som er rundt dem.
Det er mange ting som kan være farlige for dem, og mye skal læres. Når de er små, så er det en del valg vi må ta for dem uten at de har så stor mulighet til å påvirke avgjørelsen, rett og slett fordi de er for små og uerfarne til å ta den avgjørelsen selv. Vi må bestemme at å balansere på kaikanten er noe vi ikke gjør, selv om de skulle ha aldri så lyst. Og forklar dem for alt i verden hvorfor de ikke får lov!
Nettopp derfor er det viktig at barna kan få bestemme sånne ting som det ikke er så farlig med. Når jeg ser hvilke områder mange kan finne på å overstyre ungene sine på, så blir jeg av og til ganske matt.
Jeg har vært borti mødre som nekter døtre på 4-5 år å få klippet håret kort når hun har lyst til å gjøre det. Hallo! Det er hår! Det vokser ut igjen.
Jeg har hørt om mødre som nekter barna å male rommet sitt i den fargen de vil fordi hun ikke liker det. Jeg har vært borti mødre som detaljstyrer barna når de skal kle på seg fordi de mener at blått og grønt, eller lilla og oransje ikke kan brukes samtidig. Hva er det egentlig som kan skje om soverommet er mørkegrått eller ungen går i barnehagen med rosa genser og rød bukse? Jeg tror neppe noen blir syke eller at huset ramler sammen.
Jeg har også hørt om mødre som nekter jentene sine å sole seg med shorts i stedet for bikinitruse. Hvorfor?!
Legger dere forresten merke til at eksemplene mine stort sett handler om mødre? For det er ingen tvil om det er mødre som detaljstyrer ungene sine mest. Hva er det som gjør det? For de detaljstyrer ofte også hva fedrene skal gjøre. Det er damer som legger fram klær til neste dag hvis det er far som skal ha ansvaret for å kle på barna fordi de ikke stoler på at han klarer å velge "riktige" klær som "hører sammen". Hvis de har opplevd at pappa tok på shorts og t-skjorte når det er 10 kuldegrader ute, så kunne jeg forstå det, men de fleste fedre er så oppegående at de styrer unna den tabben. Snakk om å påføre seg selv ekstraarbeid på alle områder.
Det er såpass mange upopulære valg vi faktisk må ta på vegne av disse barna våre at om junior ønsker et signalgrønt soverom med knallrøde gardiner og Gullhår ønsker å klippe piggsveis, ja så synes jeg at det skal de altså få lov til! Så kan vi heller bruke kreftene våre på å lære dem opp til å ta fornuftige, gode og riktige valg på de områdene som virkelig betyr noe.
lørdag 28. januar 2017
lørdag 14. januar 2017
Da har Knut vært her.
I år fikk jula være i huset helt til 20. juledag, men i går ble den rydda bort. Jeg er veldig glad i jul, men jeg synes det er helt greit å pakke den bort igjen også når det er tida for det.
Det var jo en sånn interiørforståsegpåer som mente at vi som ikke hadde rydda ut jula 1. nyttårsdag var late. Han om det! Jeg tar inn juletre og -pynt et helt døgn før jula ringes inn og har den inne i tre uker, i motsetning til de som pynter 1. desember og har julepynt i nærmere fem uker...
Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg synes det høres så stusslig ut å ha et stilfullt juletre i sølv og hvitt som må pyntes av de voksne. Jeg skjønner heller ikke hvordan foreldre kan la være å pynte med julepynt som ungene har lagd i barnehagen eller på skolen. Det synes jeg er ganske så utakknemlig og dårlig gjort overfor barna.
Da barna var små, så pleide vi voksne å pynte treet etter at ungene var i seng på lillejulaften så de kom ned i stua til pynta tre på morgenen på julaften, men så snart de hadde lyst til det selv, så fikk de være med å pynte. Ekstra stas var det å henge på ting de selv hadde lagd eller fått, og vi fortsatte å henge opp deres ting så lenge opphavsmannen syntes det var greit.
Juletreet vårt er nok ingen interiørspesialists store drøm. Ikke resten av julepynten heller. Det er overhode ikke noe stilrent og ensartet over vår julepynt. Det er en salig blanding når det kommer til farger og stil, og egentlig er det en stor samling med minner og kos.
Vi har stjerner som jeg bretta av glansfulle pakkebånd mens jeg bodde hjemme. Jeg har en liten porselensengel fra omtrent samme tida som jeg fikk av ei venninne. Ved et uhell fikk den slått av en vinge en gang, men den er limt pent på igjen. Da mamma døde, overtok jeg hennes julepynt, så jeg har nå kuler på mitt tre som vi hadde hjemme da jeg var lita.
Det var jo en sånn interiørforståsegpåer som mente at vi som ikke hadde rydda ut jula 1. nyttårsdag var late. Han om det! Jeg tar inn juletre og -pynt et helt døgn før jula ringes inn og har den inne i tre uker, i motsetning til de som pynter 1. desember og har julepynt i nærmere fem uker...
Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg synes det høres så stusslig ut å ha et stilfullt juletre i sølv og hvitt som må pyntes av de voksne. Jeg skjønner heller ikke hvordan foreldre kan la være å pynte med julepynt som ungene har lagd i barnehagen eller på skolen. Det synes jeg er ganske så utakknemlig og dårlig gjort overfor barna.
Da barna var små, så pleide vi voksne å pynte treet etter at ungene var i seng på lillejulaften så de kom ned i stua til pynta tre på morgenen på julaften, men så snart de hadde lyst til det selv, så fikk de være med å pynte. Ekstra stas var det å henge på ting de selv hadde lagd eller fått, og vi fortsatte å henge opp deres ting så lenge opphavsmannen syntes det var greit.
Juletreet vårt er nok ingen interiørspesialists store drøm. Ikke resten av julepynten heller. Det er overhode ikke noe stilrent og ensartet over vår julepynt. Det er en salig blanding når det kommer til farger og stil, og egentlig er det en stor samling med minner og kos.
Vi har stjerner som jeg bretta av glansfulle pakkebånd mens jeg bodde hjemme. Jeg har en liten porselensengel fra omtrent samme tida som jeg fikk av ei venninne. Ved et uhell fikk den slått av en vinge en gang, men den er limt pent på igjen. Da mamma døde, overtok jeg hennes julepynt, så jeg har nå kuler på mitt tre som vi hadde hjemme da jeg var lita.
Før jul pleier jeg og ei god venninne å ha en dag i Oslo. Siden ingen av oss er spesielt glad i shopping, så blir det lite av det og mye skravling på kafé. For en del år siden hadde de en sesongbutikk inne på Glassmagasinet, der var jeg innom og kjøpte et par glitterstjerner hvert å så lenge den var der. De har også fast plass på treet sammen med noen røde kuler som jeg har kjøpt og selvfølgelig julekurver og glitterlenker.
Bortsett fra lilla og rosa, så er vel de fleste fargene representert på treet vårt. Og det er akkurat sånn som vårt juletre skal være.
Foran TV'n har vi en rad med nisser i ulike former og størrelser, og så har vi et like assortert utvalg av engler. I tillegg har vi mange lysestaker, det går en del kubbelys og telys i jula.
Jeg liker det sånn. Når pynten er på plass og røde lys står og brenner, da er det ordentlig jul. Så får heller all verdens trendanalytikere og "interiøreksperter" tenke og si akkurat hva de vil. Om elleve måneder er adventen godt i gang igjen!
Jeg liker det sånn. Når pynten er på plass og røde lys står og brenner, da er det ordentlig jul. Så får heller all verdens trendanalytikere og "interiøreksperter" tenke og si akkurat hva de vil. Om elleve måneder er adventen godt i gang igjen!
tirsdag 3. januar 2017
Planleggingsdager - kan det virkelig være nødvendig?
Der har den halvårlige debatten dukket opp igjen: kan det virkelig være nødvendig for lærere og barnehagelærere å sette av en hel dag, uten elever og barn til stede, til å planlegge hva som skal gjøres i skoler og barnehager? Kan det virkelig være nødvendig at vi som foreldre skal være nødt til å ta oss fri for at lærerne skal planlegge undervisningen det neste halvåret? Kan det være noe å planlegge? Det må vel bare være å undervise! De har jo tross alt gjort det før, det er jo det som er jobben deres lzzm...
På nrk.no er det en bedriftsleder som går ut og sier at han er "lei av planleggingsdager". Tenk det! Han er lei av at fagpersonell bruker tid på å planlegge hans og andres barns utdannelse. Eller? (Nå vet ikke jeg om akkurat han har barn selv, men dere skjønner hva jeg mener...) Jeg blir umiddelbart helt matt av disse holdningene.
For det første: hva tror folk at skoler og barnehager er? Oppbevaringsanstalter for barna våre mens vi er på jobb? Det kan hende at de aller første barnehagene faktisk var det, men det er lenge siden det var sånn! Skoler har aldri vært det.
Mange tror feilaktig at vi har skoleplikt i Norge. Det har vi faktisk ikke. Derimot har vi undervisningsplikt, Det vil si at vi har plikt til å sørge for at våre barn får undervisning. Nå er vi så heldige at vi har gode, offentlige og gratis skoler i dette landet som sørger for at barna våre kan få den undervisningen de skal ha. Alternativet hadde vært at en av foreldrene måtte ta seg av barnas opplæring, eventuelt gå sammen flere hvor en mor eller far underviste egne og naboens barn. I stedet får vi en en utdanning som er ganske lik for alle som vokser opp i dette landet med felles læreplaner som bestemmer hva som skal læres. Dette gjør at de fleste har et ganske likt utgangspunkt for videre utdanning, for vanlige samtaler med andre og for å tenke selv.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes helt klart at det er et poeng at denne undervisningen er så god så mulig. Det krever, tro det eller ei, planlegging og kursing. For "planleggingsdagene" brukes også til kursing. Det må vel være interessant for de fleste av oss at de som skal stå for utdanningen av våre barn er faglig oppdatert? Dette kan faktisk ikke skje samtidig som de "tar seg av" barna/elevene.
Dette engasjerer, og jeg havna i en aldri så liten diskusjon på fb. Kommentarer og holdninger forteller meg om liten forståelse for den jobben som lærere gjør. Noen mente blant annet at den planleggingen kan legges til ettermiddagene. Som en sa: hennes sønn er ferdig på skolen klokka ett, vanlig arbeidstid er fra åtte til fire, hva gjorde lærerne de tre timene, liksom? Kunne de ikke bare legge planleggingen til disse tre timene hver dag? Ja, hva tror folk at lærerne gjør de timene? Sitter på ræva og drikker kaffe?
En full lærerstilling på barnetrinnet betyr 26 undervisningstimer á 45 minutter hver uke. Det vil si at en lærer skal forberede 26 trekvarters "foredrag" til hver uke. I tillegg skal det rettes og skrives rapporter. De to til tre timene etter undervisningen hver dag går med, og flere timer i tillegg. For å si det enkelt: de timene brukes til å følge opp de planene som legges på planleggingsdagen.
Så er det sånn at et skoleår består av 190 undervisningsdager pluss 5-6 planleggingsdager, verken mer eller mindre. Tar ikke lærerne en planleggingsdag i forkant av halvåret, så betyr de at de slutter en dag tidligere i andre enden, og så blir det galt. Barna er våre - 365/366 dager hvert eneste år. Det vil si at utenom de 190 dagene de går på skole er det 175/176 dager hvor det er vårt ansvar å sørge for at de barna har det bra. Det er ikke sånn at planleggingsdagene tas fra undervisningsdager. Lærere planlegger på dager hvor "barnepasset" faktisk er vårt ansvar uansett. De dagene har lærerne i tillegg til de 190 dagene de har sammen med elevene. Dermed spiller det altså ingen rolle om foreldre må ta seg fri en dag rett etter juleferien. Det er ikke sånn at skolen starter for eksempel 2. januar, men så begynner ungene først den 3. januar. Nei, skolen starter 3. januar og så starter lærerne én dag tidligere. Uten den fridagen for barna da, så måtte de ta fri en dag i forkant av sommerferien i stedet.
Lærer var et yrke jeg aldri vurderte. Med tålmodighet som en veps i august, så skjønte jeg at det og diplomati var utelukket. Jeg tror kanskje det hadde slitt mest på den lille tålmodigheten jeg har å forholde meg til alle vrangforestillingene mange voksne mennesker går rundt med.
Jeg er derimot full av beundring for de som vil være lærere! Jeg ser det som en av de mest misforståtte jobbene som finnes. "Folk flest" henger seg opp i korte skoledager og lang sommerferie og tror at det er det som er å være lærere. Som en lærer jeg kjenner sa en gang: det virker som om at det finnes folk som i fullt alvor tror at læreren går fra jobb klokka to hver dag. Sannheten er at lærere har et gjennomsnittlig timeantall på mellom 42 og 43 timer per uke mot andres 37,5 timer, derav de lange "feriene" som faktisk er flere uker avspasering.
Jeg vil rett og slett benytte anledningen til å takke lærere og barnehagelærere for den jobben dere gjør, og for at dere hæler det på tross av tullete holdninger blant en del foreldre og andre voksne. Stå på!
På nrk.no er det en bedriftsleder som går ut og sier at han er "lei av planleggingsdager". Tenk det! Han er lei av at fagpersonell bruker tid på å planlegge hans og andres barns utdannelse. Eller? (Nå vet ikke jeg om akkurat han har barn selv, men dere skjønner hva jeg mener...) Jeg blir umiddelbart helt matt av disse holdningene.
For det første: hva tror folk at skoler og barnehager er? Oppbevaringsanstalter for barna våre mens vi er på jobb? Det kan hende at de aller første barnehagene faktisk var det, men det er lenge siden det var sånn! Skoler har aldri vært det.
Mange tror feilaktig at vi har skoleplikt i Norge. Det har vi faktisk ikke. Derimot har vi undervisningsplikt, Det vil si at vi har plikt til å sørge for at våre barn får undervisning. Nå er vi så heldige at vi har gode, offentlige og gratis skoler i dette landet som sørger for at barna våre kan få den undervisningen de skal ha. Alternativet hadde vært at en av foreldrene måtte ta seg av barnas opplæring, eventuelt gå sammen flere hvor en mor eller far underviste egne og naboens barn. I stedet får vi en en utdanning som er ganske lik for alle som vokser opp i dette landet med felles læreplaner som bestemmer hva som skal læres. Dette gjør at de fleste har et ganske likt utgangspunkt for videre utdanning, for vanlige samtaler med andre og for å tenke selv.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes helt klart at det er et poeng at denne undervisningen er så god så mulig. Det krever, tro det eller ei, planlegging og kursing. For "planleggingsdagene" brukes også til kursing. Det må vel være interessant for de fleste av oss at de som skal stå for utdanningen av våre barn er faglig oppdatert? Dette kan faktisk ikke skje samtidig som de "tar seg av" barna/elevene.
Dette engasjerer, og jeg havna i en aldri så liten diskusjon på fb. Kommentarer og holdninger forteller meg om liten forståelse for den jobben som lærere gjør. Noen mente blant annet at den planleggingen kan legges til ettermiddagene. Som en sa: hennes sønn er ferdig på skolen klokka ett, vanlig arbeidstid er fra åtte til fire, hva gjorde lærerne de tre timene, liksom? Kunne de ikke bare legge planleggingen til disse tre timene hver dag? Ja, hva tror folk at lærerne gjør de timene? Sitter på ræva og drikker kaffe?
En full lærerstilling på barnetrinnet betyr 26 undervisningstimer á 45 minutter hver uke. Det vil si at en lærer skal forberede 26 trekvarters "foredrag" til hver uke. I tillegg skal det rettes og skrives rapporter. De to til tre timene etter undervisningen hver dag går med, og flere timer i tillegg. For å si det enkelt: de timene brukes til å følge opp de planene som legges på planleggingsdagen.
Så er det sånn at et skoleår består av 190 undervisningsdager pluss 5-6 planleggingsdager, verken mer eller mindre. Tar ikke lærerne en planleggingsdag i forkant av halvåret, så betyr de at de slutter en dag tidligere i andre enden, og så blir det galt. Barna er våre - 365/366 dager hvert eneste år. Det vil si at utenom de 190 dagene de går på skole er det 175/176 dager hvor det er vårt ansvar å sørge for at de barna har det bra. Det er ikke sånn at planleggingsdagene tas fra undervisningsdager. Lærere planlegger på dager hvor "barnepasset" faktisk er vårt ansvar uansett. De dagene har lærerne i tillegg til de 190 dagene de har sammen med elevene. Dermed spiller det altså ingen rolle om foreldre må ta seg fri en dag rett etter juleferien. Det er ikke sånn at skolen starter for eksempel 2. januar, men så begynner ungene først den 3. januar. Nei, skolen starter 3. januar og så starter lærerne én dag tidligere. Uten den fridagen for barna da, så måtte de ta fri en dag i forkant av sommerferien i stedet.
Lærer var et yrke jeg aldri vurderte. Med tålmodighet som en veps i august, så skjønte jeg at det og diplomati var utelukket. Jeg tror kanskje det hadde slitt mest på den lille tålmodigheten jeg har å forholde meg til alle vrangforestillingene mange voksne mennesker går rundt med.
Jeg er derimot full av beundring for de som vil være lærere! Jeg ser det som en av de mest misforståtte jobbene som finnes. "Folk flest" henger seg opp i korte skoledager og lang sommerferie og tror at det er det som er å være lærere. Som en lærer jeg kjenner sa en gang: det virker som om at det finnes folk som i fullt alvor tror at læreren går fra jobb klokka to hver dag. Sannheten er at lærere har et gjennomsnittlig timeantall på mellom 42 og 43 timer per uke mot andres 37,5 timer, derav de lange "feriene" som faktisk er flere uker avspasering.
Jeg vil rett og slett benytte anledningen til å takke lærere og barnehagelærere for den jobben dere gjør, og for at dere hæler det på tross av tullete holdninger blant en del foreldre og andre voksne. Stå på!
Abonner på:
Innlegg (Atom)