torsdag 31. januar 2013

De siste dagene har jeg vært i det litt nostalgiske hjørnet. Jeg holder på med å scanne gamle bilder, og det er utrolig moro. Jeg har alltid vært ivrig med fotoapparatet, så det er noen stabler med bilder å behandle. Akkurat nå er det bilder fra ungene var små og vår tid som borettslagsbeboere jeg jobber med. Det ble ti år i rekkehus, ti år med mange gode opplevelser og fantastisk flotte naboer. I feltet vårt var det en god blanding av småbarnsfamilier og voksne mennesker i "besteforeldregenerasjonen". Rett utenfor døra vår var det en stor lekeplass og en piknikbenk som var basen for det sosiale livet. Her satt vi voksne og skravla mens ungene utfolda seg på lekeplassen. Når ungene var i seng, benka vi voksne oss der igjen med kaffe, snop og babycall for de som hadde behov for det.

I en periode var vi flere hjemmeværende mødre som også hadde barna våre hjemme (Fytte rakker'n! Barnemishandling!) eller i korttidsbarnehage. Det betydde at ungene hadde noen i nabolaget å leke med på dagtid. Når været var fint, så var alle, fra småbarna til pensjonistene, ute og koste seg.

Jeg er veldig glad for at jeg hadde muligheten til å være mye hjemme mens barna var små. Det var absolutt ikke fett å klare seg på ei lønn pluss barnetrygd og kontantstøtte, men det gikk. Det ble ingen lange, luksuriøse feriereiser. Ei heller nye flotte møbler hver gang vi hadde lyst på det. Cubusklær fungerte ypperlig og arve-TV'n var noe humørsyk på slutten. Gubben og jeg la konsertbesøk på hylla i mange år, og det var kjempefint med søskenbarn som vokste fra både klær, sykler og ski. Jeg er fullt klar over at ikke alle har muligheten til eller ønsker å gjøre som jeg har gjort, men skulle jeg valgt om igjen, så hadde jeg innretta livet mitt på akkurat samme måte.

Vi hadde det fint! Jeg fikk se mine barn ta sine første skritt, det var ikke noen andre som fikk den gleden. Jeg fikk selv trøste og sette prinsesse- eller Kaptein Sabeltannplaster på skrubbsår. Når jeg først har alt strevet med våkenetter, feber og bæsjebleier, så vil jeg jo gjerne få med meg alt det morsomme og koselige også! En gang var det noen som sa at "å være hjemme med små barn handler jo bare om å få dagen til å gå så det blir kveld og man får lagt ungene" Da kjente jeg at jeg ble både sint og lei meg! Å få være sammen med små barn handler om å gi dem opplevelser som skal bli til gode barndomsminner når de blir voksne. Som å spise sjokoladekake og drikke saft til lunsj på en vanlig tirsdag (igjen - barnemishandling!) eller pakke niste i små sekker og dra på tur. Litt godt gjør det også å få tilbakemeldinger fra avkommet mitt om at de også er glade for at vi valgte som vi gjorde, da har jeg kanskje gjort noe riktig, da?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!