Jeg er jo, som jeg tidligere har nevnt, litt opptatt av språk. Før jeg går videre, så vil jeg presisere at jeg aldri tenker på de som sliter med lese- og skrivevansker når jeg skriver disse innleggene. Derimot tenker jeg på alle de som ikke gidder å prøve. De som i fullt alvor hevder at rettskrivning ikke er viktig.

Jeg vet ikke om jeg blir mest fascinert eller irritert over den økende mangelen på språkferdigheter, men jeg kjenner litt på begge følelsene. I løpet av de siste to dagene har det blitt veldig klart for meg at bøying av verb ikke er bare-bare. I samme tidsperiode har jeg kommet over følgende gullkorn: jeg har fødet, jeg har slitet og han latet som... Jeg lurer på om folk virkelig sier disse tingene eller om det først er når ting skal ned på papiret at det skjærer seg? Det burde ringe bjeller og lyse rødt i hodet på enhver som sier "hun har fødet tre barn"! Eller?

Det er en kjensgjerning at sms-språk har ødelagt mye for normalt skriftspråk. Et skrekkeksempel på det: i en jobbsøknad sto det en gang: "jeg behersker norsk skriftlig og muntlig, jeg behersker oxo engelsk..." Det var nok til at søknaden ble lagt i bunken til venstre med et stort minustegn på forsida. Mulig mennesket var kjempeflink, hyggelig og velegnet til jobben, men det fikk vedkommende aldri sjanse til å vise. Dessverre er det mange, særlig av de yngre, som har den holdningen at ikke er så nøye. Det er det! Det kan faktisk være utslagsgivende ved jobbsøking, og da vil jeg si det er kjempenøye.

Verst er det faktisk når de som har skriving som jobb heller ikke har kunnskapene på plass. Eksempelet "latet som" fant jeg i ei avis. Det virker useriøst når journalister ikke vet forskjell på et og ett, og annonser eller skilt med skrivefeil gir meg ikke lyst til å legge igjen penger i vedkommende butikk. Noen synes sikkert jeg er kjempesær, men jeg er ikke den eneste. Jeg kommer til å fortsette å ri mine språklige kjepphester både her og andre steder.

For ordens skyld: det heter jeg har født, jeg har slitt og han lot som...