Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe innlegg i dag. Jeg vil nemlig ikke gi noen en forestilling om at her kommer det til å komme nye gullkorn hver eneste dag, men det var før jeg leste dagbladet.no! Hvis man blar seg nedover dagens forside finner man et før- og et etterbilde av ei dame som heter Anjelica Huston. Førbildet er nok etter Botox det også, men etterbildet er etter aaaltfor mye Botox! Dere kan jo se selv, men jeg kan også fortelle at det ser ikke bra ut! Da er det jeg tenker: hva er det med oss damer og utseende? Joda, jeg skjønner at det handler om frykten, unnskyld, skrekken for å se eldre ut. Men er det virkelig nødvendig å gjøre seg stygg i stedet?

Det verste er at fokuset på hvordan man ser ut begynner tidlig. Søte jenter med ferskenhud, lenge før hormonnivået er høyt nok til å vite hva kviser er, smører seg inn med et solid lag foundation. Resultatet blir sjelden bra, enten får man et litt oransjeaktig drag over ansiktet, eller så blir det litt som en tenåringsgutt sa en gang om ei jevnaldrende jente. (Obs jenter! Dette er det gutta tenker. Hvis det er dem dere pynter dere for, så er det verdt å legge merke til!) "Det ser ut som om hun har fukta fjeset og så har noen blåst kanel på henne." Så må de til å tegne opp alt de har dekka over: øyenbryn, lepper etc. Resultatet blir ofte at de ser ut som dukker, og det er ikke positivt ment.

Det som er verre er at mange aldri kommer til fornuft. I samme artikkel i Dagbladet er det en del kjendisdamer i 20-30 årsalderen (!) som slett ikke er fremmed for å bruke Botox når den tid kommer. Inger Lise Rypdal sier "Om jeg vil fjerne en sinnarynke, so what?" Jeg vil snu litt på det og si: hvis man har en rynke eller ti i ansiktet etter 60 år, hva så?

Jeg mener ikke på noen måte at man skal blåse fullstendig i hvordan man ser ut. Det er greit både å smøre seg inn med kremer, sminke seg, stelle hår og negler. Jeg er heller ikke kategorisk mot plastisk kirurgi. Det kan av og til være helt nødvendig for eksempel etter skader, men ingrep for å endre på noe som er naturlig blir faktisk aldri bra!

Rynker er ikke stygt, det bare viser at man har levd noen år. Det rynkene derimot gjør er å vise litt om hvem man er og hvordan man har taklet livet. Noen har bare nedoverrynker, og det tar sjelden lang tid før man skjønner hvorfor. Andre har oppoverrynker, og det også vil merkes. Så til ungdomen: tenk allerede nå på hvordan du vil organisere rynkene dine når du blir eldre. Er man mye sur og sint, så vil det synes etter hvert.

Jeg har passert 40 for opptil flere år siden og jeg merker at forfallet er godt i gang. Men sånn er det faktisk. Jeg ville ikke for alt i verden vært 20 igjen! Livet nå er helt ålreit, og det har jeg bestemt meg for at det skal være, også når jeg kommer dit at jeg ser ut som et skrukketroll!