Jeg er vel det man kan kalle et skikkelig rotehue. Jeg sliter med å holde huset så ryddig og pent som jeg gjerne vil ha det. Det skal sies at jeg får god hjelp fra enkelte andre i husstanden, men jeg kan nok ikke legge hele skylda på dem... Da jeg var yngre og kom hjem til mine foreldre på ferie, så tok det maks 20 minutter før det så ut som om det hadde vært en eksplosjon der. Jeg fordelte raskt tingene mine utover alle ledige bordflater. Og det er det min bedre halvdel sukker tungt over til tider: han ønsker at det skal være mulig å sette fra seg en kaffekopp på salongbordet uten å måtte skyve til side ett-eller-annet først. Jeg prøver virkelig å gjøre noe med det, men det går litt opp og ned med resultatet. Nå skal det faktisk sies at både stue, vindfang og halve kjøkkenet har sett riktig så representabelt ut helt siden vi tok julerazziaen, og det er ny rekord!

Jeg har noen venner som har det helt strøkent hele tida. Du kan stikke innom når som helst, og det ligger ikke så mye som ei lita avis forkjært noe sted. De unnskylder rotet når det ligger en genser oppå benken på vaskerommet eller når den ene skoen står litt skrått i forhold til den andre i gangen. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan de får til å ha det sånn, og jeg skulle gjerne ha klart det til sjøl!

Da ungene var små og været var fint, så var det egentlig ganske deilig. Selv om vi bodde trygt, så hadde vi trafikkerte veier og jernbanen på tre kanter av boligfeltet. Dermed så måtte jeg være ute sammen med dem, for det var ikke aktuell problemstilling at de måtte være inne for at jeg skulle rydde og vaske hus! Nå er ikke det noen unnskyldning lenger.

På Facebook finnes det ei gruppe som heter Hi du sjett kolles det sjer ut utti gangen? Der kan man legge ut bilder av sin overfylte og rotete gang, og tenk! Det finnes de som til og med har det verre enn meg! Det er faktisk til veldig stor trøst for meg når det flyter rundt meg og hybelkaninene kommer hoppende fram fra hjørnene.

Derfor føler jeg for å skrive dette innlegget i dag. Så kan du som sitter og er litt oppgitt for at du ikke klarer å holde det strøkent rundt deg også vite det - vi er flere!