Korpsmyteavlivning - del 1.

Det er vår og høysesong for korps. Jeg vil i den forbindelse komme med noen saksopplysninger som jeg håper kan nå fram til selv de verste skeptikere. Målet er at små og store barn som måtte stå langs veien eller sykle etter det lokale korpset skal få lov til å begynne å spille i korps til høsten hvis de har lyst. Det er bare så trist at de ofte må kjempe seg gjennom en hel stabel med fordommer og seiglivede myter før de eventuelt får lov til å prøve seg.

Det er flere myter å bekjempe og andre fakta å komme med, så jeg deler dette opp i flere innlegg.

Den aller mest seiglivede myten er at det skal være så forferdelig mye å gjøre for korpsforeldre. Det som overrasker meg aller mest er når denne uttalelsen kommer ut av munnen til fotball-, håndball- eller andre idrettsforeldre.

Arbeidsmengden for både korps- og idrettsforeldre kan selvfølgelig variere fra sted til sted, men hovedregelen er at idrettsforeldre har flere forpliktelser enn korpsforeldre.

Hos oss har vi én stor dugnad hvert år, og det er loppemarkedet vårt. Vi henter også loppene selv, så hvert foreldrepar har ei uke med henting i løpet av sein vår eller tidlig høst. Da kjører man rundt og samler inn det som er meldt inn fra publikum på ettermiddag-/kveldstid. I selve loppemarkedhelga står vi på for fullt med rigging to ettermiddager og loppemarked to dager. Det er en ganske stor jobb mens det står på, men de fleste synes det er veldig sosialt og moro. Man blir bedre kjent med de andre foreldrene og alle synes det er greit å bidra med å få penger i kassa. Vi har faktisk en del "gamle" korpsforeldre som kommer og hjelper til hvert år selv om ungene deres har slutta i korpset for mange år siden. De synes det er så moro å være med at de ikke klarer å slutte.

I tillegg til dette kan det bli noen kjøreturer til ulike aktiviteter, men der setter vi opp kjørelister så vi fordeler kjøringen mellom foreldrene.

Vi har ingen andre dugnader eller loddlister som skal selges. Heller ikke salg av dopapir, kaker, plaster eller sokker. Jeg har og har hatt kontakt med mange idrettsforeldre. Der går det i helgesamlinger og ulike cuper hvor foreldrene er oppe i grisotta for å stå i kiosk eller være vakter. I tillegg er det kjøringer til treninger og kamper flere ganger hver uke. Enkelte steder er det også sånn at foreldre har ansvar for en ukentlig treningsøkt. På toppen av dette kommer salg av blant annet overnevnte artikler.

Når jeg sammenligner hva jeg, som faktisk sitter i styret for korpset mitt, og generelle fotballforeldre har å gjøre, så er det ingen tvil om at jeg kommer heldigst ut! I tillegg skal det sies at jeg er med på nesten alt korpset foretar seg bare fordi jeg synes det er så fryktelig moro å være med.

Så kommer junior med ønske om å begynne i korpset: ikke la frykten for store arbeidsmengder for opphavet stoppe ham eller henne fra å prøve!