lørdag 25. mai 2013

Alkohol

Jeg drikker ikke alkohol. Aldri. Har aldri gjort det. Dette er det en del mennesker som synes er fryktelig rart, og de lurer på hvorfor i all verden jeg ikke gjør det. Derfor tenkte jeg nå at jeg skal forklare det litt nærmere. Men først må jeg presisere at jeg ikke har noe i mot at andre drikker! Hvis noen kommer fram til andre konklusjoner enn meg, så er det helt greit! De fleste av mine venner er ikke avholdsfolk, og det påvirker ikke mitt forhold til dem. Jeg synes de er flotte mennesker, alle sammen. Jeg lever med at de drikker alkohol, da får de leve med at jeg synes det er en dustete ting å gjøre - sånn er det bare. De som kjenner meg godt og er mine venner synes det er like greit at jeg lar det være som at jeg mener de gjerne må drikke for min del. Stort sett får jeg respekt for mitt standpunkt blant fremmede også, mange synes til og med at det er veldig tøft at jeg er totalavholdende.

Likevel hender det altfor ofte at jeg må forklare og forsvare hvorfor jeg ikke drikker. Sjarmerende nok har jeg av og til måttet forklare og forsvare det overfor de samme menneskene hver gang vi har vært sammen på fest. At noen kan finne på å ikke drikke er nemlig kjempeteit og hysterisk morsomt! For meg blir heller de opplevelsene en bekreftelse på hvor dumme ellers smarte og oppegående mennesker kan bli når de får litt alkohol innabords, og de styrker på den måten mitt avholdsstandpunkt.

Hovedgrunnen til at jeg aldri begynte å drikke er at jeg ikke har funnet en eneste god grunn til å begynne. Derimot har jeg mange gode grunner til ikke å gjøre det. Jeg synes egentlig at det er ganske dumt å drikke. Skal jeg sammenfatte det i ei setning, så må det bli at jeg synes det er lite smart å bruke penger på å helle i seg en gift som gjør at du blir dum mens giften virker og sjuk når giften går ut av kroppen!

Noen er sjenerte og litt tilbakeholdne og opplever at alkohol gjør det litt lettere å prate og bli litt mer utadvent. Jeg blir på ingen måte overbevist. I det øyeblikket man er avhengig av giftinntak for å kunne være sosial, så er man inne på en litt farlig vei, spør du meg. Jeg var selv ekstremt stille og sjenert som barn og ung tenåring. Jeg ville helst ikke synes eller høres. Jeg sa lite i grupper, og jeg ble faktisk overraska når nye mennesker visste hva jeg het. Etter hvert skjønte jeg at jeg faktisk måtte snakke med andre, og for hver gang jeg gjorde det, så ble det litt mindre skummelt. Jeg tror ikke det er så mange som tenker på meg som sjenert nå og hvertfall ikke stille! Det klarte jeg uten å innta sentralstimulerende midler, og når jeg klarte det, så burde mange flere klare det!

Andre synes det er litt godt å kjenne at hemningene slipper taket. Jeg vet ikke, jeg... Jeg synes det er greit å beholde kontrollen over hemningene mine selv. Da slipper jeg (stort sett) å gjøre noe som jeg angrer på! Og igjen synes jeg kanskje ikke at en gift som påvirker sentralnervesystemet er det rette kontrollorganet for hva som er smart eller ikke smart å gjøre.

Det er også en kjennsgjerning at alkoholen koster samfunnet store summer, både på grunn av alkoholskader etter misbruk og ulykker på grunn av alkoholpåvirkning.

En av de viktigste tingene med å la være å drikke er likevel at jeg alltid blir en til som ikke drikker. Så lenge jeg er til stede, så vil andre som av en eller annen grunn lar være å drikke ha en annen som også er edru. Det kan være noen som skal kjøre eller noen som sliter med å kontrollere alkoholinntaket sitt og som derfor ikke bør drikke. Jeg tror det er en viktig rolle å ha, og faktisk har jeg ofte opplevd at andre lar være å drikke fordi de vet at jeg også kommer til å være edru hele kvelden. Det er ille at tørrlagte alkoholikere sliter med å finne miljøer og arenaer hvor de kan føle seg trygge for at de ikke skal sprekke.

Bare for å slå det fast til slutt: jeg har det minst like moro som de som drikker, og jeg slipper alt av fylleangst og fyllesyke dagen derpå. Det alene er god nok grunn til å holde seg edru! Og når det gjelder dagen-derpå-problemer: det finnes ikke den ting i verden jeg har mindre forståelse eller sympati for enn det!

Ha ei fin helg, alle sammen!

5 kommentarer:

  1. Jeg drikker heller ikke - mest fordi jeg jobber så mye med å ha det bra i kroppen min at jeg ikke forstår hvorfor jeg skal forsøke å gjøre det vanskeligere enn det må være ved å tilsette ting jeg ikke tåler.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er jo ikke bra verken for kropp eller hode å tilføre kroppen gift, tenker jeg...

      Slett
  2. Jeg kan si WORD til alt utenom å aldri ha begynt å drikke.
    Jeg har hatt noen få fyller i mitt 28-år gamle liv, men flere blir det ikke.

    Men stortsett har jeg vært avholds, og nå er jeg total avholds.

    Når det gjelder å drikke litt fordi man liker smaken av f.eks Øl en varm sommerdag, har jeg oppdaget 2 viktige forskjeller på å ta seg den éne pilsen eller vinglasset.
    Det er for det første myyye dyrere.
    For det andre blir man mindre mobil (i alle fall her under polarsirkelen hvor kollektivtrafikk er et fremmedord).

    Men jeg har bare tatt et valg om at koffein og sukker skal være værstingene i min kropp, sånn er det bare! :)
    Og jeg tror det du sier om at det hjelper andre til å holde seg edrue er meget viktig. Man er en støtte for mange ved å velge som vi gjør! :)

    SvarSlett
  3. Nettopp! :-) Og så synes jeg det er viktig at andre vet om at vi finnes... ;-)

    SvarSlett
  4. Jeg har hatt mine kuler i ungdomstiden jeg også, men sluttet egentlig med alkohol uten å ha en god forklaring på det. Har egentlig bare blitt sånn, og det plager meg fint lite. Folk har ikke mange fyllehistorier om meg, men gud bedre hvor mange jeg har om dem :)

    SvarSlett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!