fredag 7. juni 2013

Barnemisser.

Her om dagen ramla jeg innom et fjernsynsprogram av den typen som virkelig får meg til å steile. (Fant samtidig ut at hvis jeg skulle oppleve skrivetørke og vil få provosert fram et innlegg, så er det bare å se på TLC, der sendes det mye rart!) Dette programmet handlet om skjønnhetskonkurranser for barn.

Jeg blir helt matt bare ved tanken på at noen, unnskyld meg, syke, syke foreldre kan utsette barna sine for noe sånt! Jeg lurer virkelig på hva som rører seg under topplokket til disse foreldrene. Her blir små barn dolla opp med sminke og ulike kostymer og skal bedømmes av en jury som kårer peneste ettåring, toåring, treåring også videre.

En ting er konseptet skjønnhetskonkurranse. Det i seg selv er helt idiotisk! Hvis man absolutt skal konkurrere i noe, så må vel utseende være ett av de latterligste kriteriene som finnes. Jeg må innrømme at jeg mistenker at de som er med i skjønnhetskonkurranser er det bare fordi de ikke har noe annet område å hevde seg på. Fordomsfull tanke? Muligens, men det skal nok mye til for å overbevise meg om at jeg tar feil. Jeg er nemlig ganske sikker på at de som er smarte nok til å skjønne hvor tullete det er, de melder seg ikke på en sånn kåring selv om de er aldri så "pene".

En annen ting er at skrullete foreldre utsetter barna sine for noe sånt. Hvilke verdier og holdninger er det disse barna får med seg? At mamma og pappa bare er glad i meg hvis jeg er pen nok? Barn skal elskes for alt det de er. Ingen verdens ting skal gjøre dem mindre verdt i foreldrenes øyne. Oppførsel og utseende skal aldri være et kriterium for hvor glad man er i barna sine. Her var det foreldre som ble hyperstressa fordi småtten begynte å gråte eller fikk et helt normalt treårstrassanfall når hun skulle ut på scena. Dette var tydeligvis krise fordi dette ville trekke ned hos dommerne. Ei mor sto med tårene rennende av sinne og frustrasjon fordi hennes datter "bare" ble nummer fire. Datteren spiste litt på trofeet, og "det kunne hun bare gjøre, for det var helt verdiløst!"

Stakkars barn som skal vokse opp med slike foreldre!


1 kommentar:

  1. Så inderlig enig! Satt også og så på det en gang mens våre to sønner kom inn i stua. Jeg la ansiktet i nøytrale folder og spurte om de syntes vi skulle melde lillesøster på et slikt konsept. "Nei, aldri! Mamma, stakkars de som må være med på det!" - og jeg var strålende fornøyd med svarene!

    SvarSlett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!