Jeg synes folk generelt er så fryktelig utålmodige. Man har liksom ikke tid til å vente på noe. Alt skal forseres hele tida. Jeg har jo så vidt vært innom dette tidligere når jeg har skrevet om de som pynter til jul allerede 1. desember og som er møkklei hele jula 3. juledag. Allerede nå ser jeg folk som begynner å fylle opp huset med påskepynt selv om det fortsatt er tre uker til palmesøndag i dag. Men dette gjelder ikke bare jula og påska, det gjelder på alle plan i livet.
Denne utålmodigheten merkes ofte veldig godt på denne tida av året. Mange ønsker så desperat at våren skal komme at de glemmer å glede seg over dagen i dag, i alle fall hvis den ikke er av det vårlige slaget.
Litt kjipere er det at voksne påfører unger denne utålmodigheten. Det er jo altfor lenge å vente til man blir 18-19 år før man kan være russ, så da må vi innføre rosaruss i barnehagen. Jeg føler meg ganske sikker på at det påfunnet ikke har kommet fra noen femåringer. Småjenter kles og sminkes av mødre til å se ut som små damer med utfordrende klær, høye hæler, maskara og leppestift. Noen synes åpenbart det er kjempesøtt, jeg synes det bare er ekkelt. Barndommen er så kort at det er dårlig gjort av oss voksne å gjøre den enda kortere.
En 17. mai for noen år siden overvar vi en samtale mellom mor og datter som har blitt litt "alvorligmorsom" for oss. Mor, far og datter, ca 7-8 år, kom ut av bilen. Mor utbryter, ganske høylydt og forskrekka: "Å nei! Vi glemte hatten til Bettina!! Bettina, vi glemte hatten din!!" Hvorpå Bettina svarer resolutt og noe oppgitt: "Det gjø'ke no'!" Det var tydelig hvem som var mest opptatt av at Bettina skulle hatt hatt...
Vi som driver frivillig arbeid for barn og ungdom merker det på en annen måte. Hver høst tropper det opp mange håpefulle som har lyst til å spille eller drille hos oss. Når de innser at de ikke er klar for hovedkorpset til jul, så er det en del som faller av. Da er det forbausende få foreldre som oppfordrer dem til å prøve litt lengre. - Å? Er du lei? Jaja, men da har du prøvd det, og det var nok ikke noe for deg. Dette tror jeg mange som er ledere i fotball, håndball, dansing, bueskyting, kor og andre aktiviteter kan skrive under på. Og bare så det er sagt: vi foreldre som kanskje forlanger at de i alle fall skal gå ut sesongen, vi har ungdommer som nå, åtte år senere, er kjempeglade for at vi ikke lot dem slutte når de gjerne ville det...
Opp i alt dette har vi likevel fått det flotte nyordet "sakte-TV". Som navnet sier: her går det ikke fort! Her snakker vi om direkteoverføring fra fuglebrett, fra ruging av egg, vedfyring, strikking, laksefiske, tog- og båtturer. Disse programmene har blitt utrolig populære. En PC-skjerm på jobben reserveres for å se på dompapp og kjøttmeis som stikker innom fuglebrettet for å forsyne seg, og mennesker satt oppe hele natta for å se hurtigruta gli langs norskekysten mens det eneste livet man så på timesvis var måker.
Denne populariteten er kanskje et utrykk for at mange begynner å bli litt lei av at livet skal leves på forskudd? Kanskje hadde vi alle hatt godt av å leve litt sakte-TV. Jeg tror ikke det er sunt for kroppen å leve sånn som mange gjør. Jeg har, som tidligere nevnt, en god evne til å gjøre ingenting. Av og til kjenner jeg at nå skal livet nytes. Kanskje skinner sola, muligens innbyr tåke og vindstille til en tur langs sjøen for å kjenne på sjølufta. Det som i alle fall er helt sikkert er at hybelkaniner og oppvask ikke stikker avgårde om jeg foretrekker sola eller sjølufta noen timer. Kommer ikke våren i dag, så kommer den kanskje i morgen, eller til uka, eller neste måned. Også er det jo så koselig å glede seg til ting i stedet for å måtte gjøre det unna nå! Med en gang!
Dagens motto fra meg må bli: Ja, til mere saktelevd liv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!