tirsdag 29. april 2014

Lykke på Facebook...

Det er en del snakk om hvordan livet framstilles på Facebook og hvordan noens lykke kan gjøre andre deprimerte. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt rart. Jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg skal bli deprimert av å lese at andre har det bra eller gjør noe morsomt! Fra før vet jeg at jeg har fått den egenskapen at jeg ikke bryr meg det spøtt om hva andre mener, verken om meg eller andre ting. Kanskje er det litt av det samme som gjør at jeg kan lese om Per som har vunnet en million i Lotto, Pål som reiser til syden eller Trine som koser seg i solveggen uten å kjenne et snev verken av misunnelse, sjalusi eller depresjon. Tvert i mot så kan jeg synes at det er riktig så hyggelig for dem.

Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å forstå hvordan noen andre kan la seg påvirke negativt også. Skyldes det misunnelse, eller er det rett og slett det at mange går rundt med en urealistisk vrangforestilling om at det finnes noe sånt som et perfekt liv? Hvis de i tillegg går og kjenner på en generell misnøye over eget liv, så kan jeg jo skjønne at kombinasjonen av denne misnøyen og strålende positive meldinger fra andre kan gjøre noen litt deppa. Hvis det skulle være årsaken, så vil jeg rett og slett si: slutt med det!

Det finnes ikke noe sånt som et perfekt liv. De som skryter av livet sitt på Facebook har også dårlige dager. Jeg leste for litt siden ei ung jente som sa noe sånt som at i stedet for å ha det ganske bra sammen med kjæresen sin, så gjorde hun det heller slutt med ham for å bruke tida til å finne den perfekte kjæresten - lykke til!

Livet blir vel aldri bedre enn man lar det bli selv. Her som ellers handler det mest om hva man vektlegger. For alle består livet av både opp- og nedturer. Hvis man leter etter det positive takler man livet på en helt annen måte enn hvis man velger å fokusere på det negative. Jeg har sett mennesker som har opplevd mye vondt og vanskelig som likevel flommer over av positivitet, glede og takknemlighet over det gode de opplever. Samtidig merker jeg at de som er mest sure over andre som "bretter ut" alt det fine de opplever på sosiale medier, som regel er de som alltid finner noe å klage over.

For å si det litt flåsete: de som blir deppa over andres lykke må gjerne fortsette med det for min del. Jeg lar meg ikke påvirke av det heller... Men for deres egen del må det være mye bedre å ikke bry seg  hvordan andre har det og heller bruke tid å krefter på å se etter det som er positivt i eget liv. Det må være bedre å glede seg over sola når den skinner i stedet for å bruke den dagen til å bekymre seg for om den vil bli borte dagen etter, for å komme med et litt lettvint eksempel.

En ting som er helt sikkert er at de som leter etter alt som er kjipt, de får det kjipt

2 kommentarer:

  1. Hehe, jeg tenker som deg her! Det har ikke alltid vært sånn, men i løpet av de siste årene har jeg også mistet den evnen til å bry meg både om hva andre tenker om meg og hvordan andre lever sitt liv. Det gir mer energi til å leve mitt liv godt, og det er jo det det handler om.

    Debatten om hvordan Facebook og sosiale medier påvirker gjentas med jevne mellomrom, og den er noen ganger interessant, men kanskje burde den også fokusere mer på hvorfor noen lar seg påvirke i så stor grad ... .

    Fin kvedl fra Karianne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!

      Det er en ganske deilig evne å ha, men jeg er heller ikke født med den...

      Ha en fin kveld du også!

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!