De som har lest denne bloggen en stund har fått med seg at jeg er godt over gjennomsnittlig glad i vinter, kulde og snø. Når vi kommer til påske derimot, da er jeg ferdig med vinteren. Da er det vår som gjelder. Det siste jeg kunne tenke meg nå er å reise for å oppsøke snøen!
Fra jeg var lita så var påske det å gå på tur i fjæra og lete etter små, fine skjell og sneglehus. På denne tida er ofte fjæra større (i betydningen mere lavvann...) enn ellers, og vi hadde et begrep som var langfredagsfjæra. Da kunne sjøen være så lav at vi kunne gå over til naboøya. Det var imidlertid et poeng å passe på at vi kom oss tilbake før det hadde flødd for mye. På den øya bodde det nemlig ingen, så da ble vi sittende der de neste tolv timene uten mulighet til å få sagt fra. Dette var jo leeeeenge før mobiltelefonens tid.
Her på Østlandet er det ikke så stor forskjell på flo og fjære, men jeg liker godt å ta turen til ei strand i løpet av påsken. Da er det bål eller grill, alt etter hvor sein påsken er, og grilling av pølser. Og helst sammen med gode venner!
Egentlig så er det en ting som jeg synes er litt komisk: jeg har nemlig lagt merke til at mange av de som pakker ski og unger inn i bilen og drar til fjells når det endelig er blitt vår i lavlandet, gjerne er de samme som også sutrer og piper seg gjennom hele januar, februar og mars over snø og vinter. Forstå det den som kan!
I år er det lite snø å måke vekk fra terrassen. Det er nemlig også en veldig trivelig påskeaktivitet.
En fast og koselig tradisjon er også frokosten 1. påskedag. Da er de å dekke bordet med påskepynt, blomster, gule lys, et lite marsipanegg på hver asjett og servere gule egg. Da jeg var lita kunne jeg ikke helt skjønne hvordan hønene visste når de skulle verpe de gule egga...
Uansett om dere feirer påsken hjemme eller borte, til fjells eller i lavlandet, i snøen eller på barmark: jeg håper dere alle får en riktig fin påske!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!