fredag 12. desember 2014

Alkohol - igjen...

I dag har jeg ramla over to artikler skrevet av menn som i voksen alder bestemte seg for å kutte ut alkohol - helt. For begge var begrunnelsen at alkoholen tok for mye tid og førte med seg for mye negativt. Ingen av dem hadde noen form for alkoholproblemer. De bare så at en fest "varte" i flere dager med bakrus, fylleangst og en kropp som jobbet seg tilbake til "normalen" igjen. Et av poengene begge trakk fram er hvor "vanskelig" det er å være avholds. De som er menn slipper spørsmålet om graviditet, eller i alle fall i fullt alvor, men ellers har de fått kjenne på hvor rart det er å ikke drikke. Å la være å drikke rett og slett fordi man ikke vil drikke, det er liksom ikke greit, det. Man må enten være gravid, alkoholiker eller kristen for å ha grunn for ikke å drikke.

Dette har jeg også erfart. Jeg er også en ikke-drikker. Jeg drikker aldri alkohol og har aldri gjort det, og du verden! Jeg er virkelig steinsnål! Det som er mest fascinerende er at de samme menneskene kan synes dette er like rart - fest etter fest, år etter år. Man skulle jo tro at etter noen år skulle de begynne å bli vant til det, eller kanskje ikke syntes det var sååå skrekkelig moro lenger, men neida!

I begge artiklene ble det oppfordret til å ikke gjøre så mye ut av sin ikke-drikking. Ta i mot glasset med alkohol og bytt det diskrét ut med noe alkoholfritt eller be bartenderen fylle opp et halvlitersglass med Munkholm eller lignende. Der har jeg kommet fram til helt motsatt strategi. Jeg er veldig åpen om mitt avholdsstandpunkt. Alle som kjenner meg, vet at jeg ikke drikker, og jeg takker alltid nei når jeg blir tilbudt alkohol. Dette har jeg to grunner for å gjøre.

  • For det første så synes jeg det er greit å vise at jeg er, og har tenkt å forbli, klin edru hele kvelden. Det kan være andre som av ulike grunner kan tenke seg å la være å drikke. Det kan være akkurat denne kvelden, eller det kan være at de har et generelt ønske om å drikke mindre. Ved å være tydelig på at jeg ikke drikker, så kan jeg gjøre det lettere for andre å si "nei". Faktisk har jeg opplevd at flere lar være å drikke på en fest hvor jeg er, nettopp fordi de da vet at det er én til som holder seg edru.
  • For det andre så blir det faktisk lettere å få aksept for at jeg ikke drikker når alle vet at jeg ikke drikker. Selv om det er noen som aldri kommer over hvor merkelig det er med en som ikke drikker, så vil de fleste - faktisk - bli vant med det. Og så blir jeg så himla populær når vi skal hjem! Tenk det! Privatsjåfør! Ingen taxikø, trygt og godt hjem til døra!

8 kommentarer:

  1. Spennende tanker.
    Jeg har vært måteholdskvinne i mange år, og har vært fornøyd med det. Men det siste halvåret, med snart voksne barn, har jeg begynt å fundere på om avholds kanskje hadde vært det beste. Iallfall ett "hvitt år", har ikke landa ennå, er i tenkeboksen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg håper ikke noen tror jeg mener at totalavholds er det eneste riktige for alle, men for oss er det det (ingen av oss drikker...)

      Ungene våre har også latt oss forstå at de har vært fornøyd med det... ;-)

      Slett
  2. Jeg synes det er tragisk at det i det hele tatt skal være noen sak at man ikke drikker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jeg helt enig med deg i, men jeg kan love deg at det mange ganger er hovedsaken når jeg er til stede... :-P

      En annen ting er at mange av de som drikker når jeg er til stede må forklare og rettferdiggjøre overfor meg hvorfor de velger å drikke. Som om jeg bryr meg det bøss om det...

      Slett
    2. Det er ganske sprøtt, ja!

      Har du lest Kjell-Ola Kleivens innlegg? http://kleiven.blogg.no/1416700926_min_best_bevarte_hemm.html

      Det er ganske utrolig at folk har så skjødesløst forhold til alkohol og i tillegg prøver presse andre inn i det samme.

      Og en annen ting som er tankevekkende er nettopp det du nevner med at en må ha en grunn for å ikke drikke. Kan ikke folk bare la andre være i fred? Ærlig talt tror jeg en del ser på den som ikke drikker som en slags festbrems eller trussel og at gjentakende spørsmål og krav om begrunnelse for hvorfor en ikke drikker, er en form for hersketeknikk.

      Slett
    3. Ja, det var det ene innlegget jeg leste. :-)

      Jeg har også tenkt tanken at de ser på meg som en eller annen form for trussel. Fascinerende nok er en del av "gjengangermorsomhetene" hvordan de skal få lurt meg til å drikke. Veldig modent og voksent, og jeg skrev det i mitt forrige alkoholinnlegg: det blir for meg et bevis på hvor dumme man kan bli med alkohol innabords...

      Jeg har også blitt tilbudt å få reise på hyttetur sammen med noen få for å "prøve" å drikke. Da blir jeg bare matt! Mitt avholdsstandpunkt er SVÆRT veloverveid, det er ikke sånn at jeg bare aldri har turt å prøve.

      Slett
  3. Jeg kan ta meg et glass vin. Jeg kan også ta flere. Jeg kan også bare "drite i det" å holde meg edru. Koster meg ingenting å holde meg edru på fest - det like moro lell! Merkelig hvordan folk bryr seg om de utroligste ting de ikke har noe med egentlig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? Det forbauser og fascinerer meg. Jeg gnager jo ikke på de som velger å drikke, da burde det være like selvfølgelig at de ikke gnager på meg... eller...?

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!