onsdag 21. januar 2015

Hverdagslykke

Jeg prøver alltid å se på livet fra en positiv side. Jeg er nemlig overbevist om at det gir meg et bedre liv. Selvfølgelig hender det at det skjer kjipe ting som jeg ikke får gjort noe med, men ved å være sur og sint på grunn av sånne ting gjør jeg jo bare at livet mitt, og tilværelsen til de som er rundt meg, blir verre enn hvis jeg klarer å la være. Jeg har ikke alltid vært sånn, før kunne jeg bruke mye tid og krefter på å irritere meg over ting som jeg ikke hadde kontroll på. Det var vel mannen min som fortalte meg at det var litt bortkasta energi, og så bestemte jeg meg rett og slett for å begynne å bruke de kreftene og den energien på andre ting.

Jeg er jo for eksempel ekstremt glad i vinter, kulde og snø. Når uke etter uke av vinteren går mens gradestokken viser plussgrader og regnet siler, så er det ingen hemmelighet at er ganske langt fra mitt drømmevær. Endrer været seg hvis jeg blir sur og irritabel? Nei, faktisk ikke! Endrer det seg hvis jeg holder humøret oppe? Nei, heller ikke det gjør noe med været, men det gjør noe med meg. Derfor velger jeg å konstatere at det er ordentlig møkkavær for tida mens jeg krysser fingrene for at det skal snu.

Jeg har i tillegg alltid hatt en evne til å legge merke til småting som gjør meg glad, jeg kaller det "små øyeblikk av lykke". Det kan være mye forskjellig. Det kan for eksempel være å kjøre til eller fra jobb mens himmelen flammer i en spektakulær soloppgang eller -nedgang, som for eksempel denne som jeg kunne nyte på vei hjem fra jobb en novemberdag i forfjor:


Det trenger likevel ikke å være så spesielt som dette. Det å gå en tur i gnistrende kulde, eller å stå og beundre et rimhvitt tre mot nattsvart himmel eller det kan være å sitte ute en varm forsommerkveld mens jeg kjenner på lukta av syrin. Det kan være å høre en sang som plutselig treffer meg på en spesiell måte. Jeg har fått ilinger ned langs ryggraden av en uventa akkordgang og hjerteklapp av en sprakende vintermorgenhimmel.

I går var jeg på kafé sammen med en tidligere kollega som jeg ikke har sett på lenge. Det i seg selv er kjempekoselig, men så var det noen småting som gjorde dette kaketreffet ekstra fint. Vi hadde fått et lite bord innerst i lokalet med utsikt over småbåthavna. Når vi satt der i dempa belysning, varmt og tørt, med levende lys på bordet, og kikka ut på snøen og havna, og spiste kake mens vi skravla som om vi hadde vært på jobb sammen i går, da kjente jeg at livet er innmari ålreit!








7 kommentarer:

  1. Kvardagslukke er fint! Eg har vorte flinkare til å sjå dei små tinga som løftar dagen, nybakt brød, ein stor kopp te, ein hyggeleg telefonsamtale, at alle er samla til middag+++. Men eg er grusomt dårleg på å sjå opp og pver ting som plagar meg. Eg ligg vak på natta og grublar over ting som KAN skje, og sm oftast ikkje blir noko av… Eg må øve på å slutte med det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff ja... Jeg har vært ekstremt god på å bruke natta til grubling, men de siste åra har jeg blitt litt flinkere til å legge det også fra meg. Og som du sier: mestparten av det man er redd for skal hende skjer jo ikke. Mannen pleide å kalle meg for "enn hvis". ;-)

      Jeg hadde et møte med veggen for seks år siden, og etter det har jeg gradvis blitt litt flinkere til å flytte fokus... Men jeg er langt fra utlært!

      Slett
    2. Eg er også betre enn eg var, men eg har stadige tilbakefall… Eg møtte veggen for 15-16 år sidan, og brukte lang tid på å kome meg opp igjen og i gang. Eg lærte nok mykje om meg sjølv og eigne grenser, men eg har litt dåreg hukommelse… Så no har eg hatt ein dårleg periode, men er på veg opp igjen , med ny lærdom!
      God helg!

      Slett
  2. Ja, det er ikke så dumt å skille mellom det en kan gjøre noe med og alt det andre - rydde litt i livet!

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Tidligere irriterte jeg meg ekstra over de tingene jeg ikke kunne gjøre noe med, nettopp fordi jeg ikke kunne gjøre noe med det. Men etterhvert, med litt hjelp fra gubben, så jeg hvor bortkasta bruk av energi det var. :-)

      God helg til deg også!

      Slett
  3. Jeg har også måttet bruke noen år på å lære meg å bruke tanke-energien riktig... Gruble over spilt melk eller ting man ikke kan endre på er som du sier ganske bortkastet! Men åh, så vanskelig det kan være å endre måten man tenker på! Treningssak med stor T. Fin uke til deg! :-)

    SvarSlett
  4. Nei, det er kjempevanskelig, og jeg brukte mange år på å komme dit jeg er. Det hender jeg får tilbakefall også, men jeg er blitt flinkere til å klare å snu og legge fra meg den negative vinklingen oftere. Jeg fikk god hjelp til dette etter denne smellen min for seks år siden (i dag...) Det som er sikkert er at jeg har det mye bedre nå! :-)

    Dette med å legge merke til disse fine, små tingene som skjer, tror jeg at jeg har hatt hele livet.

    Ønsker deg også ei fin uke! :-)

    SvarSlett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!