Som barn var jeg ikke spesielt glad i fisk. Jeg var vel ikke så glad i mat generelt, men i alle fall ikke fisk. Fiskemat som fiskegrateng, fiskekaker og lignende gikk greit, men kokt fisk med poteter, flatbrød og smør framkalte ikke de store jubelscenene i heimen. Oppvokst på en holme på Helgeland - det skal innrømmes at flere av ukas middager ble inntatt med geipen på plass.
På tross av det, så var faktisk min livrett fisk. Det aller, aller beste jeg visste om var gammelsalta sei, eller rødsei, som det også heter. Da snakker vi uvaska sei som er delt i to (på langs...) og lagt i salt. Der skal den ligge i minst to år. Når den skal spises, så vannes den ut, kokes og serveres med poteter, hvit saus og stekt bacon. Når det sto på bordet, da åt jeg!
Dette er ganske typisk Helgelandsmat, og etter at pappa døde og mamma flytta sørover, så har jeg ikke spist det. Det er faktisk over tjue år siden sist. Her om dagen "klaget jeg min nød" inne på Facebookgruppa for rødsei (ja, den finnes selvfølgelig! ;-) ) Det gikk ikke lange stunda før jeg fikk melding fra ei barndomsvenninne: "Jeg skal sende litt til deg, jeg."
I dag kom pakka i posten - gjett om jeg gleder meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!