Til fjells

I helga har jeg vært på det som er ett av årets store høydepunkt. Hvert år i februar/mars reiser noen ledere sammen med de eldste i skolekorpset til Norefjell. Jeg skrev om denne turen for to år siden også, men jeg skriver igjen. For makan til turer som disse!

I år var vi 19 som dro avgårde, fem ledere og resten medlemmer. I år hadde vi med én førstereisleder og én førstereismusikant.

Det er mye mat som skal til for 19 mennesker ei helg.

Vi starter turen på vår lokale matbutikk hvor hele gjengen plukker med det vi skal ha av mat og andre ting. Vi pleier å ha en uhøytidelig gjettelek på hvor mye vi kommer til å handle for, og de som er med for første gang får lettere hakeslepp over lengden på kassalappen.

De fleste (alle...) er glad i å spille andre ting en instrumenter, så vi pleier alltid å ha med kortstokker og en stabel med brettspill. I år var Norsk galskap ett av dem - et spill vi nesten måtte legge ned forbud mot etter klokka 23 - vi bodde tross alt i et leilighetskompleks. Av kortspill har Bondebridge blitt en klar favoritt. Det er et fantastisk morsomt og totalt uberegnelig spill.

Det som imponerer meg mest på disse turene er å se hvor flinke og greie ungdommene er. Det er lite tull, for å si det sånn! Alle hjelper til med matlaging og rydding, og de koser seg veldig sammen på tvers av alder.

Vi vet at mange mener at fokus på det sosiale i korpssammenheng er litt uvesentlig og bortkasta. For oss er tankegangen helt motsatt. Vi ser hvor stor betydning en sånn tur har for miljøet i korpset. De som går i 6. klasse er nok litt misunnelig på de som er ett år eldre og får lov til å reise på tur, og i enkelte tilfeller tror jeg tanken på å få være med på tur kan forhindre noen halvlunkne fra å slutte. Den skumle kneika er alderen 12-14 år. Det er da det plutselig kan bli fryktelig ukult å gå i korps. Klarer vi å få beholde dem gjennom disse åra, så ser vi at de kan fortsette lenge. Derfor ser vi på denne turen som en av de viktigste tiltakene for å holde på medlemmene våre. Forrige gang jeg skrev om denne turen så var det disse tingen jeg vektla, og det innlegget kan dere lese her.

Korpset har forresten en egen blogg, og dere må gjerne kikke innom den også.