søndag 24. mai 2015

Fordeler med korps

For to år siden hadde jeg en liten serie her på bloggen hvor jeg kom med noen fakta og avlivet noen myter om det å gå i korps. Nå vil jeg gjerne gå litt nærmere inn på noen av fordelene med å gå i korps, både for medlemmene selv, men også for oss som er korpsforeldre. For det er mange fordeler. Noen av dem var jeg innom i den serien jeg skrev for to år siden.

Korps og musikk generelt er en hobby for livet. Før 17. mai leste jeg om 82-åringen Leif som fortsatt spiller tuba i korps. Jeg lurer virkelig på hvor mange tidligere fotballspillere og snowboardkjørere som holder på med hobbyen sin på samme nivå etter 50-60-70 år.

Korpsmiljøet er et særdeles lite homogent miljø. Der finnes det folk i ulike aldre og av ulike typer. Noen bedre arena for sosial trening skal man lete lenge etter. La oss ta et skolekorps på tur som eksempel. Man sover ofte på sovesal med andre. Der må man ta hensyn til hverandre både når det gjelder soving og tannpussekø foran vasken før legging. I tillegg så blir man vant til at det skiftes til og fra uniform i samla flokk, så sjenanse kan man også legge bort. I korpset slipes man, og det er liten plass for primadonnanykker.

Det som ikke høres på bildet er at alle står og nynner på samme rytme...

Det jeg likevel vil fokusere litt ekstra på denne gangen er alle fordelene for oss foreldre. Det snakkes nemlig altfor mye om hvor forferdelig det er å være korpsforeldre, og de som snakker om det er de som ikke har barn i korps. Jeg vet at det er barn som ikke for lov å prøve seg i korps fordi foreldrene tror det er så skrekkelig mye å gjøre for dem. De samme foreldrene kjører til og fra fotballtreninger og -kamper flere ganger i uka, og står lange økter i kiosk på cuper helg etter helg. Noen foreldre gir heldigvis barna lov til å prøve seg i korps og ender opp som overbeviste korpsforeldre selv. Hos oss har vi en stor dugnad, og det er loppemarkedet som jeg skrev litt om i fjor. Ingen kioskvakter, ikke noe dopapirsalg, ikke noe lotteri.

Men hva annet er det som er så bra for oss foreldre, da?

Korps drar som regel på en sommertur. Av og til drar vi på stevner og festivaler, andre ganger slår vi litt mer på stortromma og drar på familietur til utlandet. Vi som familie er ingen sydenfarere, det frister oss lite. Takket være barn i korps har vi likevel fått reist både til Portugal og Spania. Vi hadde nok aldri kommet på å reise på ferie dit for egen maskin, men når vi først var der, så var det jo helt greit!

Utsikten fra rommet i Calella for to år siden.

Noe annet er alle de flotte og hyggelige menneskene man blir kjent med! For hvis korpsmedlemmene er lite homogene, så kan man også si det samme om foreldregruppa. Det er mange kjempekoselige mennesker jeg hadde gått glipp av å bli kjent med hadde det ikke vært for at barna mine begynte i korps for ni år siden. Jeg tror nesten flere av oss vurderer å starte en veteranforeldreforening hvor vi kan fortsette å treffes etter at disse barna våre er ute av korpset.

Det er faktisk moro å dra på tur - 120 mennesker sammen - i like t-skjorter...

Jeg som har vært med i styret i ni år, er ekstra heldig. I tillegg til at jeg har blitt kjent med alle disse flotte foreldrene til medlemmene våre, så får jeg også tilbringe mye tid sammen med ungene og ungdommene deres.

Vi drar på overnattingsturer, og vi låner dem hele 17. mai og flere andre dager. Vi drar til badeland og vi tar dem med til fjells for å kjøre slalåm. Vi tørker ketsjup av jakker og setter plaster på skrubbsår. Vi oppmuntrer de som er slitne og gir mat til de som er sultne. Vi spanderer is, og vi smører Aloe Vera på solbrente neser. Vi sørger for å få de med armbrudd til sykehus (armbrudd er jo som kjent et tegn på en aktivt og sunt liv...), og vi spiller spill og leker sammen. Vi har vunnet pris for beste kostymer i kostymeopptog, og vi har vært på tivoli.

Tro det eller ikke, men alt dette er faktisk fantastisk moro og utrolig koselig!






8 kommentarer:

  1. Er så enig. Vi har to dugnader i året, to av Norges største loppemarked. Det er sosialt og slitsomt., veldig hyggelig og gode opplevelser. Jeg forsøker å dytte korspet over på far, men jeg er selvsagt deltakende ved behov jeg også. I år "vant jeg" baktropp i toget, det var tre grader og pissregn og jeg kunne omtrent ikke gå eller bøye meg, men når kidsa ikke klager, hvordan kan jeg.
    Far er med på seminarer og sommerturer, høstferieturer til inn- og utland. Gleder seg stort til Sommarland i Bø... haha...
    Det er en flott hobby. De voksne tar vare på barna, har erfaring med mange, rare barn, som fx vårt som har litt spesielle behov. De store barna tar vare på de små og de lærer noe fornuftig underveis. Å lære å traktere et instrument er verdifull kunnskap.
    Jeg heier på korps!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bra! Jeg har gått i korps selv i mange år, og første gang jeg som voksenleder var med barnas korps på 17. mai, tenkte jeg: Yess! Sånn var det 17. mai skulle være! ;-)

      Slett
  2. Hei! Det er første gangen min inne på bloggen din, siden jeg så at du har sendt lesere min vei! (Jeg har bloggen positive avvik)

    Skal følge med på dine korpsrelaterte innlegg, jeg liker hvordan du skriver! Jeg bor i ei bygd der korpset ble nedlagt for noen år siden. I år på 17. mai ble det trommet sammen en gjeng av voksne korpsdeltagere, deriblant min mann. Samtalen på 17. mai gikk mye i hvordan vi kan få gjenopplivet korpset - vi har barn på 2 og 6 år, så vi venter til vi kan gjøre det for dem, men det er veldig spennende om vi får det til.

    Jeg lurer på om det kan være drilltroppen som har "stjålet" potensielle medlemmer til korpset, for det ble veldig populært før korpset ble lagt ned, og nå er de kule uniformene deres overalt. Men hva er nå egentlig en drilltropp uten korps? Jeg vil at mine barn skal spille instrument sammen med andre (jeg anser det ikke som sannsynlig at vi klarer å lage strykeorkester). Dessuten er det en aktivitet for begge kjønn, og det er jo også veldig positivt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! :-)

      Jeg sitter på en del gode erfaringer, så du får ta kontakt for litt tips når dere kommer så langt. Blant annet har vi gjort oss en del tanker i forhold til drillen, og jeg er redd du har mye rett i dine antagelser. Vi bruker drillen som rekruttering, og vi opererer med en del sære aldersgrenser for drillerne våre som mange andre korps synes er helt på tryne men som vi ser fungerer. Vi er blant annet klare på at våre drillere skal være små og søte, og vi driver ikke med noen form for konkurransedrill. :-)

      Men helt alvorlig: ta kontakt når dere eventuelt starter opp! ;-) Korps er en utrolig flott aktivitet, både for store og små.

      Slett
  3. Jeg håper ungene kommer til å ville være i korps. Jeg var selv drillpike og syntes det var så stas. Det stod mellom drill og tverrfløyte ;)

    Jeg slår virkelig et slag for korps ;)

    Ha en super kveld:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Får håpe at vil det når de blir store nok, det er, som du selv vet, helt supert!

      En fin kveld til deg også! :-)

      Slett
  4. All ære til dere som står på dag og natt for å gi oss andre gode opplevelser! Som du selv har erfart så betyr korpsmusikk mye for mange som ikke sier noe om det. Det er på en måte limet i et lokalsamfunn, som treffer folk i alle aldre og som ellers ikke har noe med hverandre å gjøre.

    Stå på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! I går trosset vi regn og surt vær igjen og marsjerte gjennom byen.

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!