søndag 31. mai 2015

Grønne fingre... eller?

Jeg har tidligere skrevet om mine ikkegrønne fingre. Det er altså ikke bare det at jeg ikke har grønne, men fingrene mine er ikkegrønne, helt på grensen til brune... Det betyr at det meste av levende planter som jeg får ansvar for går en sikker død i møte.

Det er mange år siden min svigermor slutta å gi meg levende planter i gave, de avskårne er jo allerede døde... De skal bare holde seg pene i vann noen dager, det går bra.

Jeg må sansynligvis være en av verdens største optimister. Jeg har nemlig noen prosjekter som jeg hatt gående i årevis. Blant annet har jeg fryktelig lyst på en sånn plante som lukter sitron, jeg tror den heter Sitronpelargonium. Den har jeg, mer eller mindre kontinuerlig, prøvd å få til de siste tjue åra. Noen gang har jeg kjøpt fine eksemplarer i butikk, men mest har jeg satt stiklinger. Felles for alle forsøkene er at det starter ganske bra, men så plutselig strekker de seg og blir til noen lange, lysegrønne, skranglete greier. Dette gjelder også de eksemplarene som kom, grønne og frodige, inn i mitt hus, ferdig fra butikken. Jeg vet at de kan være både tette og frodige, det har jeg sett med egne øyne. Og så har jeg spurt eierne av disse hva de gjør for å få dem sånn. Svarene er de samme, og like irriterende: njeeeei, de kniper dem i toppene (mhm! Det gjør jeg også...), og ellers er de veldig villige - sier de...

Jeg har hatt dem inne i rommet, i sørvindu, nordvindu, østvind og vestvindu. Jeg har gitt dem lite vann og litt mer vann (mine planter får aldri mye vann...) Nå står det en ny stikling i vann med nye fine røtter, så jeg prøver igjen. Jeg leste nemlig et sted at de er fine å ha ute, så da prøver vi det!

Jepp jepp... Vi prøver igjen...


Jeg har heller ikke så mye å passe på i hagen. Ingen bed, men jeg har noen krukker som jeg planter litt i noen somre. I år har jeg planer om å få planta litt igjen, i fjor ble det ikke noe.

Så i morgen, etter jobb, så tar jeg en tur på gartneriet og handler inn jord og planter. Tiden vil vise om den blomstrende sommerhagen 2015 blir en suksess...



2 kommentarer:

  1. Det var en plante jeg hadde glemt, barndomslukt!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, det blir sikkert barndomsminne for mine barn også: disse lange, skranglete, lysegrønne, puslete greiene som sto der i vinduskarmen og lukta sitron... ;-)

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!