torsdag 24. september 2015

Skrivetørke

I dag er det én måned siden sist jeg skrev noe her, jeg har vært angrepet av skikkelig skrivetørke, eller skal man kanskje si skrivesperre? Jeg har begynt på flere innlegg, men ingen av dem har gått helt inn for landing ennå, så får vi se om de noen gang gjør det... Jeg håper det!

Det har vært en ganske hektisk periode, det er den beste forklaringen jeg kan komme med. Siden sist har blant annet årets loppemarked for skolekorpset gått av stabelen. Like travelt og like moro som alltid, og en pen slant på kontoen som kommer musikantene og drillerne våre til gode det neste året.

Glass og serviser venter på sine nye eiere
Østlandet har fått en rimelig god porsjon med regn, og ett av regnskyllene gjorde spesielt inntrykk på vår by. På min vei som skoleskyss en morgen måtte jeg forsere både elver og fosser på veien. Vi bor heldigvis på en liten høyde, så vi slipper alltid billig unna.

Ro, ro, ro din bil...
Vi har heldigvis også hatt mye sol og mange flotte solnedganger. Naturen begynner så smått å få høstfarger, og jeg gleder meg stort over det. Dette er jo min favorittårstid! Jeg elsker høsten, og jeg klarer fortsatt ikke å komme på en eneste negativ ting med denne tida av året!


Det har til og med vært flere kvelder med nordlys, mer enn det har vært her nede på lenge, men likevel...

Å drive egen bedrift krever også sitt. Det tar tid og er mye arbeid å få kundene til å finne meg og bestemme seg for å oppsøke meg. Jeg har vært heldig å få en avtale som letter litt nå i starten, og det er jeg veldig takknemlig for!

I går hadde jeg ei koselig ettermiddagsstund i Oslo sammen med ei venninne jeg ikke har snakka ordentlig med på mer enn 20 år. Vi har hatt kontakt underveis, men det er minst så lenge siden vi to satt og skravla sammen uten menn og barn rundt oss. Det var så fint! Kontakten er der med én gang når vi møtes, og vi kan fjolle og fnise som vi gjorde da vi var 20. Samtidig har vi hatt en del lignende opplevelser gjennom livet som gjør at vi kan ha dype, gode samtaler. Sånne venner er gull verdt! Og jeg er så heldig at jeg har noen av dem.

I dag er det "bare" tre måneder igjen til julaften, og Clas Ohlson har funnet ut at tiden er inne for å stille ut julebelysning. Joda, jeg gleder meg til jul, men først vil jeg ha en laaaang, god høst!





5 kommentarer:

  1. Kjekt du er her igjen! Sånne venner som er venner uansett hvordan tida går, er gull verdt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :-)

      Vi møttes på en korøvelse i Trondheim for ganske nøyaktig 30 år siden. Skravla gikk fra første sekund, og etter øvelsen viste det seg at vi skulle ta samme buss hjemover. Da hun skulle til å gå av bussen, var avskjedsspørsmålet mitt: "Du, forresten, hva heter du?" ;-)

      Slett
  2. Livet tar tid, sånn er det bare.

    Jeg har vært innom deg flere ganger, så nå er jeg glad for at det ligger noen ord her igjen.

    Ønsker deg en fin høstferie - om du skal ha det!

    SvarSlett
  3. Livet tar tid! Og jeg prøver å lære meg det!

    Jeg håper at skriveevnen er tilbake igjen, det er nemlig ikke lysten det har stått på...

    Jeg skal ha en ekstra dag fri til uka, og en ekstra fridag uka etterpå. Da kommer en av de borteboende hjem på høstferie.

    Ha en fin høstferie du også!

    SvarSlett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!