Januarbilder igjen

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums ønsket seg etter desemberinnlegget mitt en ny runde med månedsoppsummeringer og bilder, så da fortsetter jeg litt til. Og kanskje med litt mer tekst enn for ett år siden.

Jeg har kikka litt på fjorårets januarbilder, og der beklaget jeg at det var litt litt fine soloppganger og -nedganger - dere kan bare begynne å glede dere! Januar i år har varta opp rikelig med begge deler!

Det spesielle med denne måneden er at jeg hadde "10-årsjubileum" for mitt møte med veggen. Jeg var faktisk litt spent på den dagen, og jeg var forberedt på at det kunne bli en litt mørk dag. Sannheten er at dagen kom og gikk uten at jeg streifa det en tanke, så det var en liten seier!

I år som før, så ser jeg folk klager over at januar har vært så skrekkelig lang. Jeg synes jo egentlig aldri at januar er noe lenger enn andre måneder, men i år har den virkelig rast avgårde. Det har vært en fin måned synes jeg. Bakken har vært hvit hele måneden, og da er mye gjort for at det skal være en fin januar. De første ukene var det mye is og holke, men med piggsko, så går det helt greit. Etter hvert har det kommet mer snø, og de siste ukene har vi hatt ordentlig vinter.

Denne måneden ble det igjen en Oslotur, en veldig fin en. Til og med bussturen inn ble av det spesielt koselige slaget: varmt, mørkt, fireseter med bord helt for meg selv og busslista mi på Spotify på øret. Om jeg må si det selv, så er jeg ganske god på disse små hverdagsgledene. Jeg kaller det små øyeblikk av lykke.

Jeg har også hatt en runde med min glede over mørketida. Jeg har egentlig trodd at jeg er alene om det, men vi er faktisk ganske mange som er som meg. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: en av de tingene jeg virkelig savner nordfra er mørketida. Jeg savner selve mørket, høres kanskje litt spesielt ut, men jeg liker at det er mørkt om morgenen (derfor koste jeg meg så fælt på busen til Oslo), og jeg liker at det blir mørkt tidlig på ettermiddagen. Jeg liker ikke denne lave november-, desember- og januarsola som egentlig er både irriterende og trafikkfarlig. Det jeg likevel savner mest med mørketida er gleden over at sola kommer tilbake! Her er den der hele tida. Det er ingen mekedager når sola kommer tilbake. Det er heller ingen høye fjell som den endelig går over toppen på. Hjemme var det fest da den kom seg over Lurøyfjellet og når den kom seg over toppen på Hestmannen. Og så har vi fargene! Det er ikke for ingenting at vi som er nordfra foretrekker å kalle det fargetida i stedet for mørketida.

Men her kommer igjen en liten bildekavalkade fra januar:

Årets første dag satte standarden for de kommende solnedgangene

100% kos!

Ferske boller og julebrus funker fjell i januar!

Jeg prøver å skape litt mørketidsglede i sør: første dag med sol da jeg gikk hjem fra bussen