Likestilling... eller ikke?

Jeg har vokst opp i et hjem som var ganske "tradisjonelt" med tanke på arbeisdfordeling. Mamma var hjemmeværende husmor, sånn som de fleste mødre på 50-, 60- og til dels 70-tallet var. Hun hadde riktignok en vaskejobb på ettermiddagene, og jeg forsto at det satt litt langt inne hos pappa i begynnelsen at hun begynte å jobbe. Han var redd for at andre skulle tro at han ikke klarte å forsørge familien sin, sånn som menn skulle på den tida. Når hun først fikk den jobben, så tror jeg likevel han syntes det var helt greit. Han så jo at hun trivdes med det.

Samtidig var pappa en mann som kunne ta et tak hjemme i huset. Han vaska hus og vaska opp, og jeg tror han syntes det også var greit. Men ettersom han jobba og mamma var hjemmeværende, så var det likevel naturlig at arbeidsfordelingen i hovedtrekk var "tradisjonell".

Jeg har aldri tenkt på mamma som feminist, og det var hun på ingen måte. Likevel var hun nok litt forut for sin tid i tankegangen på enkelte områder. Det forsto jeg da jeg ble voksen.

Jeg er oppdratt til selvstendighet. Mammas hovedmål med oppdragelsen var å gjøre oss selvstendige og uavhengige av andre. I det lå det å kunne styre egen økonomi, få en utdannelse, flytte hjemmefra i "rimelig" alder (det var stort sett ikke noe problem, da alt av videregående skoler befant seg utenfor kommunen...). Jeg har trodd at alle i min generasjon har blitt oppdratt på lignende måte, og jeg har tenkt at det er normalt for damer i min generasjon å ha kontroll over seg selv og sitt eget liv. Likedan har jeg trodd at det har vært normalt for menn i min generasjon å kunne det meste av huslige sysler.

Stor blir derfor forbauselsen hver gang jeg skjønner at jeg tar feil. For noen dager siden hadde Casa Kaos et innlegg om hvorfor kvinner ofte er så mye mer slitne enn menn selv om man deler 50/50 på alt. Jeg ble fasinert over å lese kommentarene under dette innlegget.

Som vanlig er det mange som ikke skjønner at dette innlegget er satt litt på spissen, men det var ikke det som jeg ble mest fasinert over. Det var den generelle tankegangen om hva damer "normalt" gjør og hva menn "normalt" gjør. Vi snakker 2015! Det var noen gjengangere der, en av dem var økonomi, andre var snømåking og plenklipping og selvfølgelig alt som har med bil å gjøre.

Her kommer et lite utvalg etterfulgt av hva som er vanlig her i huset.

"Hvem betaler regningene?" - Vi! I perioder har jeg stort sett gjort det, i andre perioder har det blitt til at han har gjort det, men begge har full oversikt over økonomien. Jeg vet at det finnes damer på min alder som ikke aner hvor mye verken de selv eller mannen tjener. Det synes jeg er på grensen til skremmende.

"Hvem måker snø og klipper plen?" - I prinsippet begge to. Mannen har nok tatt hovedstøyten med snøen de siste åra på grunn av min litt hanglete rygg, men jeg måker like gjerne. Plenklipping er satt bort til avkommet, men begge vi voksne gjøre det også og kanskje oftest jeg.

"Hvem fyller bensin(!)?" - I hovedtrekk jeg ettersom det er jeg som bruker bilen mest. Det overrasket meg forresten veldig første gang jeg forsto at det var damer som syntes at det var vanskelig å fylle bensin, eller diesel. Det er det ikke!

"Hvem fjerner hår fra sluket?" - Begge. Vi har to bad og bruker hver vår dusj, så han fjerner hår på badet nede og jeg på badet oppe.

Når det gjelder klær, så vasker jeg og han bretter og legger på plass. Matlaging og husvask tar vi litt hver, alt etter hva som passer. Han stryker sine egne skjorter. Begge beiser, begge vasker og polerer bil - som oftest sammen!

Mine barn er oppdratt til at det ikke er noen forskjell på hva gutter og jenter kan eller bør gjøre, Og jeg har sett at det er både nødvendig og viktig. Jeg ser at mange unge, særlig jenter, har tatt ett skritt bakover når det gjelder likestilling, og det synes jeg også er ganske skremmende.

Mitt mål med oppdragelsen av mine barn har vært det samme som mamma hadde: å gjøre mine barn selvstendige og uavhengige, enten de er gutter eller jenter. Da må de i prinsippet kunne litt om alt.