Søring vs nordlending

"Når en sørfra sier "kan du være så vennlig?", så er vedkommende høflig. Kommer de samme ordene fra en nordfra, så vet du at nå er det like før det smeller!" Denne dukka opp på facebook her om dagen, og den fikk meg til å le høyt. Den stemmer nemlig ganske godt.

Jeg har flytta en del rundt og bodd mange ulike steder i landet. Det er gansk artig å bo forskjellige steder og merke de regionale ulikheten på nært hold. Det finnes mange myter om de som bor i de ulike landsdelene. Noen ting er kun myter og har ingen rot i virkeligheten, men mange ting stemmer ganske godt! For noen år siden hadde Nrk en serie som handlet om akkurat dette. Der gikk de gjennom lansdelene med tilhørende myter for å be- eller avkrefte.

Det er ganske artig å være utflytta nordlending sørpå, men det har også sine utfordringer avhengig av hvor du befinner deg i landet. I løpet av mine mange flyttinger har jeg ikke bare fått merke forskjellene, men jeg har også fått erfare hvilke kombinasjoner med nordlendinger som fungerer bra og mindre bra. Akkurat det skal jeg ikke gå så veldig mye inn på her, men jeg kan si såpass at hvis ikke komboen nordlending/østlending hadde vært så bra, så hadde jeg nok ikke blitt boende her i så mange år som jeg har!

Vi nordfra er kjent for å være veldig åpenhjerta og rett fram, eller storkjefta som noen vil kalle det. Og det stemmer nok til en viss grad. Nå er jeg en god blanding av en vestlending og en nordlending og har vokst opp nordpå. Vestlendingene er litt mer kjent for å være sindige og rolig, og de tar på ingen måte av i sine uttalelser. Som min vestlandske mor sa: når en vestlending sier "det/den var slett ikke verst", da skal du ta det til deg! Noe særlig lenger opp på begeistringsskalaen beveger ikke vestlendingen seg. Det er mulig at dette legger en demper på mitt nordnorske temperament - eller ikke. Jeg kan nok av og til oppfattes som litt skarp i kanten av enkelte. Og jeg sier fra når jeg synes at det er på sin plass! Baksiden er nok at jeg kan ha såret noen på min vei, helt uten at det var hensikten eller at jeg har tenkt på at andre kunne bli såra, og det synes jeg er leit.

Jeg tror kanskje det er mange som ikke tenker på at det kan være så store kulturforskjeller innad i landet vårt, men det er det. Det er ikke så rart at det er sånn heller. Vi bor i et langstrakt land. Avstanden fra sør til nord er like lang som fra sørenden av landet vårt og langt ned i Italia. Alle vet jo hvor stor forskjell det er i lynne og kultur den veien, så selv om det ikke blir helt det samme, så ville det vært rart om alle i Norge var en homogen masse. Så kan man jo filosofere litt over hvorfor vi er som vi er, men det tar jeg heller en annen gang. Jeg synes ulikheten først og fremst er morsomme og litt fascinerende.