Rydding

Det er utrolig hva og hvor mye man tar vare på.

I sommer har vi et prosjekt som går ut på å rydde litt i "gammal skit". I en periode av livet flytta jeg/vi mye rundt. Det var skolegang og studier, og det lengste vi bodde på ett sted var tre år. Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til denne flyttinga: jeg liker ikke å flytte ut men å flytte inn synes jeg er kjempemoro. Den store fordelen med å flytte er at man får tatt et røsk og rydda litt i det man har.

Vi ble etter hvert gode på å kaste, og den hendte at vi kasta esker uåpna når vi skulle flytte videre. Det var esker som ingen hadde sett i siden forrige flytting. Jeg har nok i disse aksjonene kasta ting som jeg egentlig hadde tenkt å ta vare på, men det har ikke blitt kasta noe viktig - tror jeg...

Vårt første egne husvære kjøpte vi for 19 år siden, det var et rekkehus med stort loft med god lagringsplass. Ikke bra! Og hvor lite bra det var gikk for alvor opp for oss da vi for ni år siden skulle flytte inn i nybygd hus. Større hus, men mye mindre lagringsplass! Etter ti år med "vi bare setter det på loftet", var det en del å ta tak i, for å si det sånn.

Etter at vi flytta inn her hendte det at ungene etterlyste diverse ting, og standardsvaret var da: det ligger i ei eller anna eske. Etterhvert har flere og flere esker blitt tømt og ting har kommet til rette, men fortsatt har vi noen esker igjen som vi da håper å få unna i løpet av sommeren.

Jeg er nok egentlig en god krysning mellom en samler og en kaster. Jeg ser jo at man kan ikke ta vare på alt mulig, og det er færre og færre ting som er verdt å samle på. Generasjonen før oss tok vare på det meste som var helt og brukbart. De hadde opplevd både krig og dårlige økonomiske tider, og ting ble tatt vare på i tilfelle det skulle bli dårlige tider igjen. Sånn tenker ikke vi. I tillegg er mye av det som produseres nå av en kvalitet som gjør at vi helt fint klarer å "bruke det opp" selv.

Likevel er det noe med å ikke gjøre seg historieløs. Kaster man for mye, så blir man fattig. Minner er viktige, og det er viktig å ta vare på noe som kan fortelle om livet i vår tidsalder for kommende generasjoner. Jeg ser bare hvor moro både jeg og ungene synes det er å finne ting vi ikke har sett de siste ni åra. Så jeg gleder meg til å bla meg gjennom de siste eskene. Og så håper jeg at jeg klarer å ta vare på nok til at historien blir tatt vare på og at jeg klarer å kaste nok til at vi fortsatt får plass til å bo i huset...