Barnebursdager

Jeg har i dag kommet til feiring av barnebursdager. Jeg skal med en gang innrømme at jeg ikke fikk barn først og fremst for å få arrangere barnebursdager! Men har man barn, så er det noe som hører med. Også når det gjelder barnebursdager, så har noen av feiringene antatt dimensjoner som er hinsides all fornuft. Dette er også en karusell som bare øker på. Har noen hatt en feiring som var av det fancy slaget så må nestemann ha noe som er enda bedre!

Jeg overhørte for litt siden ei mor snakke om den forestående 1-årsdagen til hennes barn. Selv om det tydeligvis var måneder til denne bursdagen, så var det viktig å starte med forberedelsen nå. Denne bursdagen måtte nemlig bli "perfekt"! Igjen ender jeg opp med å bli ganske så matt... En ettåring skjønner ikke konseptet bursdag, de aner ikke hva gave er. Dytter du en pakke i fanget på en ettåring, så har han ikke peiling på hva som skal gjøres med den. Det er større sjanse for at ettåringen ender opp med å bli sliten og gretten enn at hun er kjempefornøyd med dagen. Så jeg sier om voldsomme barnebursdager for en ett- og kanskje også en toåring som jeg sa om formidable barnedåper: det er bare en framvisning av den flinke bursdagsplanleggeren, enten det nå er mor/far eller noen andre.

Her i huset ble det ikke arrangert barnebursdager før de ble 4-5 år. Før det inviterte vi besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn til kaffe og kaker. Da de fylte ett fikk de heller ikke så voldsomme gaver fra oss foreldrene. Allerede før vi fikk barn, så bestemte vi oss for at vi ville kjøpe alle bøkene til Anne Cath Vestly hvis vi fikk barn. Så til sin første bursdag fikk eldstemann den første boka om Knerten og noen klær han likevel trengte. Leker var det egentlig nok av allerede, og slekta ellers kom i tillegg med mange nye. Det er viktig å markere bursdagen også for de minste, men sjørøver- eller prinsessebursdager for så små er egentlig bare tullete. Jeg tror mine ettåringer koste seg mer med litt bestemorkos og et onkelfang enn de hadde gjort med 20 andre ettåringer som hylte, bråkte og invaderte hjemmet deres.

Jeg er selv ikke så veldig glad i jåleri, og jeg må innrømme at det heller ikke skal så mye til før jeg synes at ting blir jålete. Jeg synes selvfølgelig også at det kan være både kult og fint når ting matcher, men det er overhode ingen krise hvis det ikke gjør det! Etter at førstemann var på plass, var vi en gang på Tybring-Gjedde. I ei hylle fant jeg pakker med tusen papirposer i riktig godteposestørrelse. De var lagd av gråpapir og påtrykt et blomstermønster. Ettersom vi allerede var blitt foreldre og hadde lyst på flere barn, så tenkte vi at godteposer til barnebursdager ville bli et behov som ville dukke opp jevnlig. Så vi kjøpte posene, og de holdt i vår tid som bursdagsarrangører. De holdt til og med som lørdagsgodteposer i heimen i mange år, men nå er de brukt opp. De ble brukt i jentebursdager og guttebursdager, og aldri hørte jeg noen klage på dem selv om de ikke matchet med noe som helst.

Når da barna blir så store at det er på tide med barnebursdager, så er det ofte like populært med enkle bursdager som med de storslåtte. Min bror har en sønn som har bursdag seint på høsten. Et år inviterte de til bursdag i skogen. Gutta lekte seg i skogen og stekte pølser over bål. Mot slutten satte de seg rundt bålet mens min bror fortalte noen skikkelig skumle spøkelseshistorier. De små satt med store øyne og følte seg langtfra sikre på hva som befant seg der ute i mørket. Da de ble henta, sa den ene: Kan'ke dere ha sånn bursdag til neste år også 'a? Selv har jeg barn som er født på vinteren, og vi har hatt akebursdag over samme lest. Pølsene ble stekt over bål, og ellers var det full aktivitet i snøen både med og uten akebrett. Kjempeenkelt og kjempepopulært. Mange unger er glad i å kle seg ut, så vi har hatt kle-ut-bursdager og pysjbursdager hvor alle kom i pysj. Et par ganger har jeg gått til innkjøp av krympeplast og vannfaste tusjer. Så har alle lagd en liten plastdings hver som de kunne ta hjem og henge på sekken eller penalglidelåsen. Det var også populært.

For mange er kakene og maten den store bøygen. I alle fall når junior har fått servert både Barbiekaker, sjørøverskuter og høye cupcakes i andres bursdager. Noen er genuint både glad i og flink til å lage flotte kaker, og det er helt supert. Jeg har sett mange fine bilkaker og prinsessekaker, og jeg skjønner at det er ordentlig stas med de kakene. Jeg selv er veldig glad i å lage kaker, men jeg legger ikke sjela mi i barnebursdagskakene, for å si det sånn. Da legger jeg heller litt mer i kakene til familiebursdagen når min familie av kakemonstere dukker opp. For de som derimot ikke er så glad i å bake, så er det greit å vite at torokaker og muffinsmiks fungerer minst like bra som alt annet. Selv har jeg lagd både togkake og dinosaurkake av kakemiks. Ellers er jo is og gele en sikker vinner: fullt av sukker, fullt av e-stoffer og usunt som fy, men helt innafor!

Mye enklere enn den ser ut til, lagd av en eller annen sjokoladekakemiks...

 Jeg vil i det hele tatt slå et lite slag for de uperfekte bursdagene. Bursdager hvor fotballmønteret på serviettene og papptallerkenene ikke nødvendigvis er det samme, men der hvor gjestene forlater selskapet røde i fjeset med bustete hår, skjorta utav buksa, hårpynten på snei og skyhøye på sukker!