Barnedåp

At et bryllup kan genere mye styr har jeg vært klar over lenge, men jeg tror ikke at jeg hadde klart å komme på av meg selv at noen faktisk setter himmel og jord i bevegelse for en barnedåp også! Det ble jeg først gjort klar over da jeg leste en stor reportasje om dette i ei avis for en stund siden. Der var det blant annet intervju med ei ung mor som hadde begynt med planleggingen flere måneder før barnet ble født. Jeg innrømmer så gjerne at jeg fikk hakeslepp. Reportasjen kunne også opplyse meg om at det faktisk finnes noe sånt som "dåpsfestplanleggere"! Ja, nemlig!

Bare for å si det: det synes jeg bare blir dumt! Dette er jo en markering som hovedpersonen selv mest sannsynlig vil sove seg gjennom. De som lager storslagne dåpsfester, eller navnefester, klarer derfor aldri å overbevise meg om noe annet enn at dette kun er for å vise fram for omverdenen hvor dyktige de er til å arrangere selskaper. Jeg troor, ikke for å være negativ, at hovedpersonen blåser en lang marsj i hele selskapet. Jeg tror de bryr seg katta om farger på lys og servietter og hva som blir servert.

Min barn er døpt, og vi brukte den anledningen til å samle familie og noen venner til litt enkel mat og et innholdsrikt kakebord. Igjen: jeg mener ikke at man ikke skal pynte og gjøre det fint, men dåpsfestplanlegger, dere?! Eller planlegging over flere måneder?

Jeg har selv ved disse anledningene befunnet meg mer eller mindre i ammetåka. Den ene gangen holdt jeg på å glemme å kjøpe kaffe, det hadde nesten vært litt "krise" i min kaffeglade familie. Da butikkene var stengt, oppdaget jeg at det var blomster jeg hadde glemt å kjøpe. Så da var det bare å dure til bensinstasjonen og kjøpe noen ferdigbuketter som ble delt opp og fordelt i små vaser som bordpynt.

En annen gang var det virkelig tåke som sendte deler av dåpsfølget til et helt annet sted i landet. Dette var før mobiltelefoner ble allemannseie, så vi ante ikke hvor de hadde tilbragt dagen før på kvelden da vi kom hjem. Det ble en koselig men rar dåp med masse kakerester og første poeng klart til konfirmasjonstalen.

Og så er det noe med perspektivene. Som jeg fortalte i et tidligere innlegg: jeg har hatt venner som hadde barnets begravelse planlagt før fødselen, og jeg har hatt venner som har mistet friske barn etter termindato. Det gjør faktisk at jeg tenker at det kan være greit å vente med å planlegge dåpen til barnet er født.

Et annet nytt fenomen som har dukket opp her til lands er såkalte "babyshowers". Om det tror jeg ikke at jeg sier så mye... Jeg tror dere kanskje aner hva jeg mener om det ut fra det forrige avsnittet...