Jeg har alltid tatt masse bilder uten egentllig å ha tenkt på det. Jeg husker jeg satt ute en fin sommerdag i overgangen juli/august for noen år siden sammen med noen naboer da en av dem plutselig spratt opp og hentet kameraet sitt. Hun hadde noen bilder igjen på filmen som hun måtte få tatt sånn at hun kunne få fremkalt bildene fra 17. mai. Da husker jeg at jeg fikk litt hakeslepp av meg selv, for da hadde jeg tatt 5 36-bildersfilmer etter 17. mai. Etter at jeg gikk over til digitalt, har det tatt helt av!
Da ungene var små, ble det naturlig nok tatt mest bilder av dem. Faren min var journalist og hadde derfor "skikkelig" kamera. Han tok også mange bilder privat, både i farger og svart/hvitt, og det er utrolig moro å ha masse bilder fra da jeg var lita. Derfor var jeg også bevisst på at mine barn skulle ha mange bilder å se på fra sin barndom. I tillegg la jeg opp til et løp som jeg kunne følge opp. Jeg vet om flere som har hundrevis av bilder av førstemann... og ikke fullt så mange av de neste... Jeg har hundrevis av alle...
De senere åra har det blitt mer naturfotografering. Jeg er jo litt over gjennomsnitlig fascinert av dette skaperverket, og kan falle fullstendig i staver for alt fra en mektig skyformasjon til den bittelille nyansen av ferskenfarge på himmelen, helt der ute til venstre, ved en solnedgang. Noen ganger er det det storslåtte som treffer og andre ganger kan det være den bittelille detaljen. Det hender ganske så ofte at jeg river meg i håret over fravær av ordentlig kamera i bilen når jeg er ute og kjører, og andre ganger må jeg bare stoppe i veikanten for å ta bilde med mobilen. Heldigvis begynner de å ha ganske så greie kameraer...
Jeg har funnet fram et knøttlite utvalg som jeg har lyst til å dele med dere.
.jpg)
Hva gjør du med bildene?
SvarSlettDa det ennå var filmruller, tok jeg også en del bilder (lite sammenlignet med deg), det var gøy. Jeg oppdaget verden på en litt annen måte, siden det gjennom kameraet både blir indirekte og veldig direkte opplevelser på samme tid.
Tjaa, det er egentlig et godt spørsmål. Noen av papirbildene har havnet i album, men på langt nær de fleste. De som fortsatt ligger løse er jeg nå i gang med å scanne og legge i mapper på PC'n.
SlettMed de digitale har jeg laget fotobøker, og det er ganske artig. Jeg har blant annet samlet bilder fra de fem første årene i nytt hus, ferier, konfirmasjoner og lignende i fotobøker. Jeg er også en iherdig julebrevskriver, og da pleier jeg å sette av en side (A4) til bildecollage fra året som har gått.
Av og til setter vi oss bare rett og slett ned for å se på bilder sammen, gjerne på TV. Det blir nesten som da jeg var lita og pappa dro fra lysbildefremviseren, hengte opp et hvitt laken foran det ene vinduet i stua (dermed fikk naboen også se dem...) og kjørte lysbildeshow, det var stas! :-)
Jeg også synes jeg ser verden på et litt annen måte gjennom linsa, men jeg prøver å være bevisst på å få sett noe av livet "LIVE" også... ;-)