Tilpasset barneoppdragelse

Da jeg hadde små barn var jeg ganske bevisst på at jeg ikke ville lese noen bøker om barneoppdragelse, akkurat som jeg ikke leste noen bøker om graviditet og fødsel mens jeg gikk gravid. Grunnen til det var i utgangspunktet fordi jeg er litt sånn "klare selv". Etterhvert ble det klart for meg at det finnes omtrent like mange retninger for oppdragelse som det finnes bøker om temaet. Da ble det bare til at jeg fortsatte å holde meg langt unna bøkene.

Det var likevel noen bøker jeg leste, nå husker jeg ikke helt hva de het, men jeg tror det var Kjenn eller Lær om, eller noe sånt, 2-åringen, 3-åringen osv. De var faktisk til stor trøst og oppmuntring. Når man satt der og reiv seg i håret over reaksjoner og væremåter, så gjorde det godt å lese at dette var en helt normal greie for barn på alder med smårollingen. De bøkene vil jeg virkelig anbefale! Hvis man går på biblioteket, så får man sikkert hjelp til å finne dem. Det var en bok for hver alder et stykke oppover, jeg husker ikke hvor langt. Det fine med dem var nemlig at de gjorde meg mer avslappa overfor reaksjons- og handlingsmønstre hos ungene.

Det jeg derimot fikk kløe av var alle råd som startet med "Jamen, det er jo bare å..."

* Jamen, det er jo bare å avlede dem.
 - Nei, det er ikke bare å avlede dem når de ikke på noen som helst måte lar seg avlede! Hun som drev barnehagen som mine har gått i sa faktisk at hun i alle sine år har hatt to barn som ikke lot seg avlede, gjett hvem som er mamma til de to...

* Jamen, det er jo bare å la dem smake på alle typer mat før de blir to, da vil de like alt senere.
 - Nei! Alle mine var nærmest altetende fram til to-treårsalder. Noen år senere var det en daglig kamp for å få et par av dem til å skjønne at de ikke kan spise, pølser og loff med Nugatti hver dag.

* Jamen, det er jo bare å la dem sove i vogna på dagtid, gjerne ute.
 - Nei, alle mine blånektet å sove i en vogn som sto stille etter at de passerte tre måneder.

Ikke alle barn skal eller kan behandles likt. Det som fungerer for mine barn fungerer ikke nødvendigvis for dine, og det som hjalp på eldstemann hjalp så aldeles ikke på nummer tre. Jeg har derfor vært veldig nøye med aldri å fortelle noen at det jo bare er... I stedet har jeg fortalt hva jeg i en lignende situasjon gjorde med en av mine, og hvis de ikke har prøvd det, så kan det jo være verdt å prøve.

Etter en ganske kort periode med førstemann hvor jeg var usikker på alt, så ble jeg heldigvis ganske sikker på meg selv og trygg på at "normalen" dekker ganske vidt. Å få første tann når du er tre måneder er like normalt som å få den når du er tolv måneder. Morsmelksbarn bæsjer like gjerne fire ganger om dagen som en gang annehver uke. Noen har langt hår fra fødselen, andre er helt blanke på skallen til de nærmer seg to. Noen løper fra de er ti måneder men andre slipper taket i mammas finger når de er 20 måneder.


Barne er enkeltindivider og har forskjellig lynne og temperament. Det er derfor logisk at de trenger individuell behandling. Råd fra andre kan være verdt å lytte til, men til slutt er det bare du som vet hva som virker på ditt barn, og det er du som må bestemme deg for hvilke kamper du synes er viktig å ta. Det ligger i barns natur å teste grenser, stort sett hele tida. Derfor må man selv bestemme hva som skal prioriteres for sine egne barn.