fredag 19. september 2014

Høstkos

Vi har lagt bak oss en av tidenes beste somre, og den gikk over i en fantastisk høst. Sola fortsetter å skinne som den har gjort mer eller mindre hele tida siden mars. I dag har ei venninne og jeg kost oss ute i finværet. Vi har gått tur i skogen, vi har gått i fjæra (ca halvparten av oss vassa...), vi har sittet på bryggekanten og kikka ned på krabber, flyndrer og andre småfisk. Vi kjøpte mat og satte oss på en benk i havna for å spise mens vi hørte på lyden av fergene som kom og gikk og kjente på den deilige sjølufta. Vi så på småfisk som spratt, og vi ble ganske populære blant en gjeng tenåringsmåker. Faktisk ble de så nærgående at vi måtte be dem om å stikke.

Sånt er hundre prosent rekreasjon for meg. Hvis jeg virkelig skal slappe av, så er det bare å sette seg nede ved sjøen og se utover mens jeg puster inn frisk og god sjøluft. Det er vel nordlendingen og øyværingen i meg som må ha litt påfyll...










3 kommentarer:

  1. A good site with exciting content that is what I need. Thank you for making this site, and I will be visiting again. Do you do newsletters? I can’t find it....Best Cccam Server

    SvarSlett
  2. Det er noe magisk med vann, det tiltrekker.

    Verden vi lever i er kunstig; lyset gjør at vi ikke følger vår naturlige rytme, jeg tror det gjør noe med oss som vi ikke er bevisste. Når vi kommer ut i naturen, kjenner på vannet, ser det, så tror jeg at vi merker første tegn til hvor beroligende vannet/naturen er for oss, mao hvor stressende det er å leve i samfunnet vi gjør.

    Natur og vann har en slags meditativ effekt.

    Er glad for temperaturen og sola, nyter ute hver dag jeg har mulighet til det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har egentlig aldri tenkt så mye på hvorfor det er sånn, men jeg har bare alltid vært enormt fascinert og opptatt av vannet. Da jeg var lita pleide jeg å sette meg på øyas høyeste punkt når havet lå blankt. Der kunne jeg sitte i timevis og se øyer og fjell på alle kanter speile seg, og det både ga og gir meg så ro i sjela.
      Etter at jeg flytta sørover, så har jeg tenkt at det er øyværingen og nordlendingen i meg som ma ha sin vanndose for å overleve, men jeg tror du kan ha rett i dette at naturen representerer det opprinnelige. Det er i alle fall sånn at når jeg virkelig skal koble av, så prøver jeg å komme meg ned til sjøen. Nyter både synet, lukta og alle lydene som hører til. :-)

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!