Mitt gylne øyeblikk sommeren 2015

Denne sommeren har vi kunnet lese mye om småbarnsfamilier som ikke har råd til å reise noen steder på ferie, og det har vært mye framsnakking av hjemmeferie. Enkelte har lånt ut sine hytter til de som ikke har noen steder å reise til. På bloggen Lamme Tanker kan vi lese om dette med  å se verdien i de små tingene. I en kommentar på dette innlegget ble det foreslått at lærere i stedet for å spørre om hvor elevene har vært på ferier, kunne starte med å fortelle om spesielt fine øyeblikk som vi kan oppleve uten at det koste ett eneste øre. På den måten kan de være gode eksempler og hjelpe de som ikke kan fortelle om dyre utenlandsturer. Det syntes jeg var en god idé! Vi burde alle bli flinkere til å dele små gylne øyeblikk, eller "øyeblikk av lykke" som jeg pleier å kalle dem.

Hvis jeg skal skryte litt av meg selv, så må jeg få si at jeg er ganske god på å finne og nyte disse gylne øyeblikkene. En liten nyanse av fersken på himmelen ved solnedgang, et rimhvitt tre mot nattsvart himmel, en liten strofe i en sang - kanskje bare en litt uvanlig bassgang... Ofte skal det ikke mere til før jeg fylles av en god følelse.

Jeg hører rykter om at dette har vært en ganske så elendig sommer, og da tror jeg folk mener værmessig. For meg har sommeren 2015 vært en lang rekke av gode øyeblikk. Vi har ikke vært i syden, og vi har ikke brukt mye penger på underholdning. Vi fikk tatt en tur til Vestlandet for å hilse på mine gamle tanter. Vi har beisa hus. Vi har vært på restaurant hele familien for å feire at mannen og jeg har vært gift i 25 år. Jeg vil gjerne dele ett øyeblikk med dere som var av det slaget som gjør meg varm langt inn i sjela.

Sist fredag sto jeg opp til styrtregn og torden. Mannen hadde sykla(!) på jobb (jeg tilbød meg å kjøre ham, men han takka nei...), og husets ungdom lå fortsatt og sov. Det  regna så kraftig at jeg hørte tromminga på taket helt ned i første etasje, og innimellom lynte det med tilhørende skrall (lyn og torden opptrer sammen - alltid!) Det var så mørkt at jeg tente lys mens jeg koste meg med dagens sudoku i avisa. Utenom lyden av regn og torden, så var det helt stille. Ikke skulle jeg rekke noe heller før klokka fem på ettermiddagen.

Det var en fantastisk fin morgenstund! Jeg hadde fri, endelig tordenvær, det nærmer seg høst og tid for innekos med stearinlys - akkurat der og da kunne jeg ikke hatt det bedre!