Kroppslig sjenanse.

Jeg vokste opp på 60-, 70- og 80-tallet, en tidsepoke hvor man skulle være veldig frigjort. Det har nok gjort ganske mye med meg når det gjelder kroppslig sjenanse. Hjemme ble vi oppdratt til en viss grad av bluferdighet, men innenfor husets fire vegger, sammen med familien, så var vi likevel ikke så redde for å se en naken pupp eller rompe. For som mamma sa: det er ingen som ikke har sett sånt før.

60-tallet husker jeg ikke så mye av selv. På 70-tallet var skjørtene korte, og etter hvert ble "tvangsplagget" BH brent på bål rundt omkring. Når vi kom til 80-tallet var det full frislipp. Man fikk kjøpt bikinier uten overdel, og vi som tross alt brukte overdel på stranda, vi var ganske uttafor og i et klart mindretall. Det var heller ikke sånn at det bare var de "pene" og veldreide som sprada rundt toppløs - langt i fra.

Man kan nå mene hva man vil om det, men vi fikk et veldig avslappa forhold til kropper i alle fasonger, og det synes jeg egentlig er mest positivt. De eneste lettkledde kroppene som man ser nå representerer overhode ikke normalkroppen!

De siste ti åra har vi vært på mange korpsturer. Der deler vi rom på kryss og tvers av alder og kjønn, og ingen gjør noe nummer av å bli sett i bokser eller truse og BH. Det er forresten litt pussig, det der... Vi sprader rundt i BH, truse og bokser på stranda uten at det er noe skummelt, men med en gang det ikke heter "bikini" lenger, så blir det kjempeflaut - skjønner ikke sånt, jeg! På korpsturer skifter vi til og fra uniform i felles sovesal, i buss eller på fortauet. Vi ser ofte at de nye kan være litt sjenert i begynnelsen, men man venner seg stort sett ganske kjapt av med det! Vi blir også vant til å se at folk kommer i alle fasonger. Noen har mage, andre har lår. Noen er tynne og har knokler som stikker ut både her og der. Noen er kalvbeint, andre er hjulbeint.

De som vokser opp nå virker likevel å være mye mer sjenerte enn vi var. Vi så på Kroppen med Trond Viggo Torgersen, og jeg kan ikke huske at det ble så mye bråk av disse nakne kroppene som ble vist på TV-skjermen. Det ble det litt mer av da Line Jansrud viste fram nakne kropper på TV tidligere i år.

Jeg tror hovedproblemet er forskjellen på hvordan nakenhet blir vinkla. På 70-tallet var nakenhet et uttrykk for frigjøring og frihet. Nå er nakenhet mye mer knytta til seksualitet. Det kunne kanskje bli litt for mye av det gode på 80-tallet, men som så ofte før, så synes jeg at pendelen har svinga altfor langt til andre siden. Jeg tror dagens ungdom hadde hatt godt av å se at det finnes andre utgaver av den menneskelige kroppen enn de som er fiksa og retusjert i alle bauger og kanter, og jeg tror de hadde hatt godt av et mer "normalt" forhold til en naken kropp enn det man har i dag.