Lagt det på et lurt sted...

Av og til, ganske ofte egentlig, blir jeg helt sprø av meg selv! Jeg er nemlig verdens største rotekopp og surrehue. Mannen min er ganske strukturert på mange områder. Jeg tror nok han blir litt sprø av meg av og til han også, men han har nå holdt ut med meg i over 25 år... Vi har en felles filosofi om hvordan man skal holde orden i huset: hver ting sin plass. Han klarer i ganske stor grad å gjennomføre det, jeg klarer det overhode ikke! Jeg prøver, men det går i vasken gang på gang.

Jeg er derimot ganske flink til å legge ting på et "lurt sted", som stort sett alltid viser seg å være et ganske dumt sted.

Det verste er når jeg ser noe som ligger et sted hvor det verken skal eller burde ligge. Det smarte hadde vært å sørge for at det kommer på riktig plass. Gjør jeg det? Nei! Så når jeg da skal ha tak i denne tingen, så bare vet jeg at jeg har sett den et sted hvor det ikke burde være, men jeg aner ikke hvor dette er.

Noen ganger har jeg gjemt ting så godt at har gått både måneder og år før jeg fant det igjen. Og da selvfølgelig på et helt ulogisk sted.

Da jeg bodde på hybel i Trondheim midt på 80-tallet, så fant jeg fort ut at det var lurt å la nøkkelen få fast plass. Så når jeg hadde låst meg inn, så la jeg den på hylla ved siden av radioen. Der lå den nesten alltid. Det klarte jeg nemlig å gjennomføre ganske bra. Men: når jeg skulle ut, og nøkkelen ikke lå der, da føk jeg rundt som en tornado inne på hybelen. Merkelig nok sammenfalt det ofte med de gangene jeg egentlig var litt seint ute for å rekke bussen. Da kunne nøkkelen ligge og lyse midt på skrivebordet uten at jeg så den.

Mobilen har en fordel: hvis den forsvinner, så går det an å ringe etter den. Det er mye verre med nøkler, lommebøker, valgkort, busskort og så videre. Tenk om noen kunne finne opp nøkler, lommebøker, valgkort og busskort, som svarte når man ringte etter dem? Det hadde vært noe, det! Alternativt kan jeg gjøre en enda bedre innsats for å bli litt mer strukturert...