Julehandel.

Jeg har muligens nevnt før at jeg er født uten noen former for shoppegener. Jeg kan ikke fordra å gå i butikker, og verst er det når jeg må ha noe. Jeg lider av langt framskreden allergi for kjøpesenter og alt dets vesen - det er på generell basis. Kjøpesenter før jul er ikke noe mindre enn et mareritt! Og hvis vi sier kjøpesenter en lørdag før jul...

Jeg blir stressa på grensen til det irritable av alle menneskene som er der - det er også på generell basis. Når de da attpåtil skal stille seg der det er absolutt trangest sammen med sju andre som de ikke har sett på sikkert et år, blir jeg ganske mørk i fjeset mitt. For ikke å snakke om alle velerne! Alle de som daffer rundt tilsynelatende uten mål og mening og med all verdens tid, selvsagt mens strømmen av mennesker mot er så massiv at det er klin umulig å snike seg forbi dem.

I mange år hadde vi et helt tradisjonelt mønster når det gjaldt julehandling: mor tok seg av brorparten. Dette var for så vidt naturlig ettersom far hadde full jobb mens mor jobba deltid. Dessuten jobba mor denne deltiden sin på kjøpesenter og i en bransje som ofte hadde litt roligere dager på jobb fram mot jul. Dermed var det faktisk åpning for å få unna litt i løpet av en arbeidsdag. Jeg syntes likevel det var en kjip fordeling! Jeg er ikke det spøtt mer glad i det enn far i huset er.

For en del år siden bestemt vi oss for å gjøre noe med det. Vi satte av en lørdag i desember hvor vi satte bort avkommet og dro avgårde begge to med handleliste og forholdsvis godt mot. Det viste seg å være en utrolig smart ting! Som regel har vi tenkt litt ut på forhånd, vi starter tidlig sånn at vi  nærmer oss ferdig når hordene virkelig inntar byen og vi setter og ned og spiser lunsj et sted underveis.

Disse handleturene har forandret seg noe. De første åra dro vi rett til en stor lekebutikk, og der fikk vi faktisk gjort unna det meste på lista. Etter hvert så har de fleste av barna blitt til ungdom og voksne, og andre interesser og ønsker kommer til. Vi fikk tatt en tur dit i år også, men denne gangen gikk vi ut med én liten bærepose.

Disse julehandledagene har blitt til noe veldig koselig. Det er bedre når vi er begge to. To hoder tenker bedre enn ett, og det er lettere å komme på gode ideer når vi er begge to. Vi er også veldig effektive og får gjort ting unna uten for mye somling og tøys. Sansynligvis er vel lysten til å komme oss kjapt hjem en ganske sterk indre drivkraft.

Det er riktignok like mye folk, like mange velere og like vanskelig å passere stor gjenger som står og skravler midt i inngangsdøra. Men vi har klart å snu noe ingen av oss egentlig liker til noe vi synes er kjempekoselig. Vi er likevel glade for at det bare er én gang i året...