Jeg har, i alle fall etter at jeg fikk barn, vært veldig opptatt av å nyte øyeblikkene. Det å være til stede her og nå.
Jeg har alltid reagert på de som hele tida ser framover, de som ser fram til alt som skal skje senere. De som ser fram til at ungene skal bli større, klare mer og bli mer selvstendig. De som venter på at de skal få bedre økonomi, eller bedre tid. Jeg synes det må være så trist å ha det sånn. Hvis man hele tida venter på det som skal komme, da går man egentlig glipp av livet. Mens ungene er små, mens man har dårlig råd, eller dårlig tid, så må man sørge for å gjøre det som skjer nå meningsfullt.
Så har du de som bare ser tilbake og tenker på det som har vært. Mange er litt redde for forandringer. De vil helst at ingenting skal være annerledes enn det har vært. Sånn er ikke livet. Men at ting blir annerledes enn før betyr ikke at det blir dårligere. Andre bruker så mye tid på å tenke på alt det fine som har vært at de går glipp alt det flotte som hender nå.
Av og til skjer det ting som gjør at dette blir enda viktigere enn ellers. I løpet av det siste halvannet året har jeg hatt flere venner og bekjente som har blitt alvorlig syke. Noen har blitt friske igjen, mens andre ikke har klart seg. Når man opplever at mennesker på sin egen alder, kanskje med barn som er på alder med ens egne, som blir borte, da blir viktigheten av å gripe dagen enda tydeligere.
Det som var vært er forbi. Dagene framover vet man ingenting om. Livet er utrolig skjørt - vær til stede i livet ditt, akkurat her og nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!