Barndomsminner...

I morgen er det første søndag i advent, og dagen i dag har blant annet vært viet til å få opp adventsstjerner og -staker i vinduene. Altanen opp har fått ny lyslenke i år, den gamle begynte å lyse litt dårlig på midten.

Det er lite som framkaller barndomsminner som advent og førjulstida gjør. I min barndom ble denne lørdagen brukt til å finne fram adventsstjerna og til å gjøre klar adventskransen. Vi hadde en hjemmelaget adventsstake: en rund ring av sponplate eller noe med fire tablettbokser i metall som var limt fast ned i hull som var bora i kransen. På feltene mellom boksene var det modellkitt. Boksene var altfor vide til lysene, så mamma helte litt flytende stearin i boksene før hun satte lysene nedi. Min jobb var å gå ut for å finne reinlav og einer- eller grankvister. Så pynta mamma kransen med kvister som hun stakk inn i modellkitten, lav og små kuler. Jeg syntes vi hadde den fineste adventsstaken i hele verden!

Venninna mi og jeg hadde to faste jobber til jul.

Den ene var å gå rundt på øya for å selge julehefter. Det var bare åtte hus på øya, men det tok en formiddag. Vi begynte helt nord på øya. Så tusla vi fra hus til hus sørover. Alle steder måtte vi komme inn på kjøkkenet mens penger skulle finnes fram, og av og til vanka det julekaker.

På julaften, sein formiddag/tidlig ettermiddag, gikk vi samme runden. Denne gangen var det for å bytte gaver med alle naboene. Vi bar våre pent innpakka konfektesker rundt til alle naboene, og fikk en ny som vi skulle ta med hjem.

Adventstida var ei tid som var smekkfull av kos og forventninger. Fra familien på Vestlandet kom det en stor kasse med julegaver, pinnekjøtt og ferdigsmurte lefser. Når jeg kjenner godt etter, så kan jeg kjenne smaken av den lille lefsebiten vi fikk spise før resten havna i fryseren! Noen skap og kott ble erklært som forbudt område. Det gjorde nysgjerrigheten nesten uutholdelig, men jeg var snill jente og gjorde som jeg fikk beskjed om.

Av og til lurer jeg på hva mine unger vil huske fra sin barndom. Jeg forestiller at det må være mye vanskeligere å finne én ting fordi det skjer så mye mer for dem, hele tida.

Jeg ønsker alle ei fin adventsstid! Fyll den med kos og aktiviteter som kan gi gode minner!