Dette har jeg vært innom før, men jeg kommer stadig tilbake til det. Det handler om hvorfor noen liker én type musikk mens en annen synes at akkurat den musikken er helt forferdelig.
I dag satt jeg og hører på radioen, på Nitimen. Der spilles det ganske variert musikk, den skal i utgangspunktet favne alle. Det er også ganske "lett" musikk, lett tilgjengelig. Sånn må det være. Hvis det kommer musikk som er sånn at mange skrur av radioen, så er jo ikke det spesielt bra for programmet eller kanalen. Musikken her må være nøytral og hørbar, og det fungerer. Det er sjelden det kommer musikk som gir meg akutt behov for å kaste meg over radioen (eller PC-en...) for å skru av. Jeg innrømmer likevel at det ikke er Nitimen jeg setter på for å få de store musikalske opplevelsene.
Musikk er noe som appellerer til de aller fleste. Jeg kommer bare på én som har sagt at han ikke liker musikk, og det er Drillo. Han synes musikk er støy. Det er en ærlig sak, og han er nok helt sikkert ikke den eneste. Jeg, som er veldig glad i musikk, har også vært i situasjoner hvor jeg oppfatta musikken mer som støy enn noe jeg klarte å glede meg over. Det kan til og med være musikk som jeg liker som i enkelte settinger blir et irritasjonsmoment.
Folk har forskjellig musikksmak - det er en ting, men vi har også forskjellig forhold til musikken. Noen kan ikke leve uten musikk mens andre synes det er greit med litt musikk som bakgrunn for andre gjøremål. Noen er stadig på jakt etter ny musikk, mens andre i fullt alvor mener at det ikke er skrevet bra musikk på lenge - veldig lenge.
Noen av de sistnevnte hører bare på klassisk musikk og synes at det som er skrevet av hørbar musikk var ferdigskrevet før forrige århundre. Andre går ikke riktig så langt tilbake, men jeg hører ofte mennesker si at Beatles, Rolling Stones og andre band på 60- og 70-tallet var de som sto for den "ordentlige" musikken.
Jeg befinner meg nok i den kategorien som stadig er på jakt etter ny musikk. Det er faktisk sånn at når jeg tenker på all den fine musikken som jeg ikke har oppdaga ennå, så blir jeg ordentlig glad! Vi har en ganske rikholdig CD-samling, og den inneholder både klassisk musikk, "stor" musikk fra 60-/70-tallet og mimremusikk fra 80- og 90-tallet. Men den utvides stadig fordi det kommer så mye bra musikk hele tida. Og for hver ny ting jeg oppdager, så finner jeg fem andre ting som må sjekkes ut. Noen viser å være blindspor, men jeg har oppdaget mange perler, og enda flere ligger der å venter på å bli "funnet". Det liker jeg!
Jeg legger ved en liten smakebit på noe av det som jeg hører en del på for tida, Flying Colors
Eg er ikkje så flink til å oppdage ny musikk, eg høyrer på det eg har, eller det som blir spela på radioen(men eg er selektiv på radio, altså, nesten kun P2 og avogtil P1) Men har ein musikkoppdatert son, så eg får stadig smakebitar på noko nytt, og det åpnar opp for fine opplevingar.
SvarSlettFeil mueikk kan vere støy, men eg brukar det og mykje som kontrollert støy i forhald til at eg har tinnitus. Betre med musikk enn sus som fokuspunkt!
Ja, jeg også bruker musikk til å "dekke over" tinnitus. Det som er kjipt er at tinnitusen min blir mer merkbar etterpå. :-/
SlettJeg har en mann som er enda flinkere enn meg til å finne ny musikk. Han leser musikkblad og leiter opp de han leser om på Wimp. Noen blindspor, men også mange gullkorn oppdages på den måten. :-)
Vi er en familie som vel nesten kan kalles ekstremt musikalsk/musikkinteressert, så musikken er en veldig viktig del av livet vårt. Før de eldste flytta hjemmefra inneholdt huset ti gitarer, én bassgitar, én kornett, én trompet, én trombone, ett piano, to keybord pluss diverse rytmeinstrument... ;-)