Alkohol - igjen...

I dag har jeg ramla over to artikler skrevet av menn som i voksen alder bestemte seg for å kutte ut alkohol - helt. For begge var begrunnelsen at alkoholen tok for mye tid og førte med seg for mye negativt. Ingen av dem hadde noen form for alkoholproblemer. De bare så at en fest "varte" i flere dager med bakrus, fylleangst og en kropp som jobbet seg tilbake til "normalen" igjen. Et av poengene begge trakk fram er hvor "vanskelig" det er å være avholds. De som er menn slipper spørsmålet om graviditet, eller i alle fall i fullt alvor, men ellers har de fått kjenne på hvor rart det er å ikke drikke. Å la være å drikke rett og slett fordi man ikke vil drikke, det er liksom ikke greit, det. Man må enten være gravid, alkoholiker eller kristen for å ha grunn for ikke å drikke.

Dette har jeg også erfart. Jeg er også en ikke-drikker. Jeg drikker aldri alkohol og har aldri gjort det, og du verden! Jeg er virkelig steinsnål! Det som er mest fascinerende er at de samme menneskene kan synes dette er like rart - fest etter fest, år etter år. Man skulle jo tro at etter noen år skulle de begynne å bli vant til det, eller kanskje ikke syntes det var sååå skrekkelig moro lenger, men neida!

I begge artiklene ble det oppfordret til å ikke gjøre så mye ut av sin ikke-drikking. Ta i mot glasset med alkohol og bytt det diskrét ut med noe alkoholfritt eller be bartenderen fylle opp et halvlitersglass med Munkholm eller lignende. Der har jeg kommet fram til helt motsatt strategi. Jeg er veldig åpen om mitt avholdsstandpunkt. Alle som kjenner meg, vet at jeg ikke drikker, og jeg takker alltid nei når jeg blir tilbudt alkohol. Dette har jeg to grunner for å gjøre.

• For det første så synes jeg det er greit å vise at jeg er, og har tenkt å forbli, klin edru hele kvelden. Det kan være andre som av ulike grunner kan tenke seg å la være å drikke. Det kan være akkurat denne kvelden, eller det kan være at de har et generelt ønske om å drikke mindre. Ved å være tydelig på at jeg ikke drikker, så kan jeg gjøre det lettere for andre å si "nei". Faktisk har jeg opplevd at flere lar være å drikke på en fest hvor jeg er, nettopp fordi de da vet at det er én til som holder seg edru.
• For det andre så blir det faktisk lettere å få aksept for at jeg ikke drikker når alle vet at jeg ikke drikker. Selv om det er noen som aldri kommer over hvor merkelig det er med en som ikke drikker, så vil de fleste - faktisk - bli vant med det. Og så blir jeg så himla populær når vi skal hjem! Tenk det! Privatsjåfør! Ingen taxikø, trygt og godt hjem til døra!