Snart ferdig...

Det har vært litt stille herfra i desember. Nå er alle "må bake"-tingene unngjort. Vannkringler og havrekjeks ligger i fryseren og en kjempestabel med krinalefser står i boden. Etter helga skal sønnen koke gomme, og da har vi alt vi trenger. Det er litt moro når ungene blir større og kan begynne å gjøre unna en del av forberedelsene, det tror jeg er moro både for dem og meg.

På søndag skal vi ut og hente juletre. Vi har noen venner som driver med juletreproduksjon og -salg på gården sin. Der kan vi rusle rundt i juletreskogen og sage ned det treet vi vil ha. De selger også grøt, gløgg og andre ting. Det har faktisk utviklet seg til et lite julemarked der. Det er kjempekoselig! Vi pleier å dra sammen med andre vennefamilier, og det har blitt en av de fine førjulstradisjonene vi har.

Problemet med å kjøpe tre på rot er at man fort kan gå på en liten smell, sånn størrelsesmessig. Jeg er ganske sær på hvordan treet skal se ut. Det skal være så høyt at når stjerna er på plass, så skal det være et par centimeters klaring til taket. Det skal være tett, men helst ikke for vidt nede. Når vi går der blant trærne, så er det litt lett å bomme på det. Det som så veldig passe ut der ute, viser seg å fylle godt opp inne i stua vår. Men-men... Problemet kommer til syne når topplys og stjerne skal på plass. Når jeg setter stolen heeelt inntil treet, så er det fortsatt ganske langt bort til toppen. For et par år siden holdt det på å gå riktig så galt, da var jeg millimetre fra å gå på trynet rett oppi treet. Da fikk jeg streng beskjed fra en avkommet om at nå var det hans jobb! Jeg er liksom ikke den nestlengste i familien lenger...

På kvelden på lillejulaften kommer treet inn, og den lukta som da fyller huset! Mmmmm!

Kos dere de siste dagene før jul. Vi er så heldige at vi skal i to familiebursdager før jula starter for å feire ei svigerinne og ei niese.