Fordeler med korps

For to år siden hadde jeg en liten serie her på bloggen hvor jeg kom med noen fakta og avlivet noen myter om det å gå i korps. Nå vil jeg gjerne gå litt nærmere inn på noen av fordelene med å gå i korps, både for medlemmene selv, men også for oss som er korpsforeldre. For det er mange fordeler. Noen av dem var jeg innom i den serien jeg skrev for to år siden.

Korps og musikk generelt er en hobby for livet. Før 17. mai leste jeg om 82-åringen Leif som fortsatt spiller tuba i korps. Jeg lurer virkelig på hvor mange tidligere fotballspillere og snowboardkjørere som holder på med hobbyen sin på samme nivå etter 50-60-70 år.

Korpsmiljøet er et særdeles lite homogent miljø. Der finnes det folk i ulike aldre og av ulike typer. Noen bedre arena for sosial trening skal man lete lenge etter. La oss ta et skolekorps på tur som eksempel. Man sover ofte på sovesal med andre. Der må man ta hensyn til hverandre både når det gjelder soving og tannpussekø foran vasken før legging. I tillegg så blir man vant til at det skiftes til og fra uniform i samla flokk, så sjenanse kan man også legge bort. I korpset slipes man, og det er liten plass for primadonnanykker.

Det som ikke høres på bildet er at alle står og nynner på samme rytme...

Det jeg likevel vil fokusere litt ekstra på denne gangen er alle fordelene for oss foreldre. Det snakkes nemlig altfor mye om hvor forferdelig det er å være korpsforeldre, og de som snakker om det er de som ikke har barn i korps. Jeg vet at det er barn som ikke for lov å prøve seg i korps fordi foreldrene tror det er så skrekkelig mye å gjøre for dem. De samme foreldrene kjører til og fra fotballtreninger og -kamper flere ganger i uka, og står lange økter i kiosk på cuper helg etter helg. Noen foreldre gir heldigvis barna lov til å prøve seg i korps og ender opp som overbeviste korpsforeldre selv. Hos oss har vi en stor dugnad, og det er loppemarkedet som jeg skrev litt om i fjor. Ingen kioskvakter, ikke noe dopapirsalg, ikke noe lotteri.

Men hva annet er det som er så bra for oss foreldre, da?

Korps drar som regel på en sommertur. Av og til drar vi på stevner og festivaler, andre ganger slår vi litt mer på stortromma og drar på familietur til utlandet. Vi som familie er ingen sydenfarere, det frister oss lite. Takket være barn i korps har vi likevel fått reist både til Portugal og Spania. Vi hadde nok aldri kommet på å reise på ferie dit for egen maskin, men når vi først var der, så var det jo helt greit!

Utsikten fra rommet i Calella for to år siden.

Noe annet er alle de flotte og hyggelige menneskene man blir kjent med! For hvis korpsmedlemmene er lite homogene, så kan man også si det samme om foreldregruppa. Det er mange kjempekoselige mennesker jeg hadde gått glipp av å bli kjent med hadde det ikke vært for at barna mine begynte i korps for ni år siden. Jeg tror nesten flere av oss vurderer å starte en veteranforeldreforening hvor vi kan fortsette å treffes etter at disse barna våre er ute av korpset.

Det er faktisk moro å dra på tur - 120 mennesker sammen - i like t-skjorter...

Jeg som har vært med i styret i ni år, er ekstra heldig. I tillegg til at jeg har blitt kjent med alle disse flotte foreldrene til medlemmene våre, så får jeg også tilbringe mye tid sammen med ungene og ungdommene deres.

Vi drar på overnattingsturer, og vi låner dem hele 17. mai og flere andre dager. Vi drar til badeland og vi tar dem med til fjells for å kjøre slalåm. Vi tørker ketsjup av jakker og setter plaster på skrubbsår. Vi oppmuntrer de som er slitne og gir mat til de som er sultne. Vi spanderer is, og vi smører Aloe Vera på solbrente neser. Vi sørger for å få de med armbrudd til sykehus (armbrudd er jo som kjent et tegn på en aktivt og sunt liv...), og vi spiller spill og leker sammen. Vi har vunnet pris for beste kostymer i kostymeopptog, og vi har vært på tivoli.

Tro det eller ikke, men alt dette er faktisk fantastisk moro og utrolig koselig!