De siste åra har vi prøvd å få til en konsert hvert år, vi to sammen. Vi har i tillegg innimellom hatt med stort sett en av ungene sammen med en av oss på andre konserter. De må jo få litt ordentlig opplæring og oppdragelse! Et par ganger har vi satt barna igjen hos besteforldre og reist utenlands for å få med oss spesielle konserter. Det har vært veldig koselig!
Nå er ikke jeg av de største i verden, og jeg har hatt en del konsertopplevelser, stående midt utpå gulvet omgitt av høye mannfolk som lukter svette. Akkurat det er sånn passe moro. Derfor liker jeg egentlig sitteplass litt høyt opp. Der ser man bandet, lyden er bra og det er nok i massevis bare å være til stede.
I fjor i Berlin var vi så heldig å komme oss nesten helt fram til scenekanten. Det var noe helt annet! Jeg må si at tanken på å sette seg langt bak på et galleri ikke frister så mye lenger.
Uansett så gleder jeg meg veldig til årets konsert, jeg lader opp med å høre på noe av det som kommer til å bli spilt.
Kø i London, Transatlantic 2010. Satt langt oppe på 2. galleri... |
Saga 2011, Rockefeller Oslo. Mange høye, svetteluktende mannfolk... |
Marillion 2012, Rockefeller Oslo. Forrerst på galleriet, bra plass! |
Transatlantic 2014, Berlin. Fantastisk plassering! |
Jeg har ikke konserthøydem så meg finner du nok fortsatt lengst bak. ;)
SvarSlettNei, jeg har heller ikke høyden, men tro meg: det er mye bedre å stå helt foran! ;-)
SlettStå-konserter liker jeg ikke, men sittekonserter er bra!
SvarSlettDen som liker festivaler er heldig, for nå har omtrent hver eneste by sin egen..
God sommer!
Det skjønner jeg! :-)
SlettJeg er klar for å spisse albuene mine så jeg kommer meg lengst mulig fram denne gangen ;-)