Her om dagen leste jeg en artikkel om det nyeste nye på markedet for ufødte barn. Artikkelen kan dere lese her. Forskere har funnet ut at fostere responderer på musikk tidligere enn antatt. Så nå får man altså kjøpt en type høyttaler som stikkes opp i skjeden for at musikken skal høres bedre inn i livmora... Tenk det!
Nok en gang blir jeg litt matt av alt det rare folk finner på!
Da jeg ventet eldstemann hadde jeg fått tilbud om en time hos jordmor. Jeg syntes det hørtes både lurt og spennende ut å gå annenhver gang til lege og jordmor. Jeg var på ingen måte syk, og jeg tenkte at kontroller hos jordmor kunne være like bra som hos lege.
Det var en selsom opplevelse! Denne jordmora var av det litt alternative slaget. Hun presenterte meg for FOFF - Foreningen for oppdragelse før fødsel. Noen ting var helt på viddene, som for eksempel å se på regnbuer for at energien fra fargene i regnbuen skulle komme inn i barnet...(!) Andre ting var litt mer normale, som å snakke til og spille musikk for barnet i magen. Så kom det som jeg nesten krangla litt med henne om. Det var nemlig Vivaldi som var brukandes til dette, og nesten bare det. Mozart kunne til nød brukes, men alle foster eeeeelsket Vivaldi! Rock var helt utelukket fordi "de ble så urolige av det."
Jeg klarer ikke å tro at alle fostere er helt like eller at de nødvendigvis liker det samme. Drillo har "stått fram" som en som ikke er spesielt glad i musikk, er det naturlig å tro at han eeeelsket Vivaldi før han ble født? Og er det ikke ganske naturlig å bevege seg når man hører rytmisk musikk? Jeg klarer i alle fall ikke å sitte helt rolig.
Så er spørsmålet: det at fosteret responderer på musikk, betyr det at det må eksponeres for det? Jeg er veldig glad i musikk selv, men jeg er veldig glad for at jeg selv kan bestemme når jeg skal høre på musikk og hva jeg skal høre på. Jeg er glad for at jeg slipper at en eller annen setter på Sputnik på full guff når jeg heller vil sove - uten mulighet for å skru det av. Jeg trooooor kanskje ikke det er meningen at musikk skal spilles rett inn i livmora. Hadde det vært sånn, da hadde vel vi damer blitt født med innlagte høyttalere "der nede".
Det er bare igjen å konstatere at vi lever i en gal, gal verden! Og jordmora skulle ut i en tre måneders studiepermisjon etter vårt første møte - det var egentlig like greit...
Jo takk, kjenner veldig på det sjøl. Ikke musikk opp i hufsa, takk!
SvarSlettNei, kan du tenke deg?!
SvarSlettHaha, tror jeg ler meg ihjel! Er det mulig, liksom..
SvarSlettJa, det kan du si! Det er visst ingen grenser for hva man kommer på... ;-)
Slett