Jeg har snart ni år bak meg som sekretær i bygdas skolekorps. Da jeg satt på mitt første styremøte sammen med ei til som var nyvalgt, fikk vi høre at styreleder og korpsleder hadde vært med i henholdsvis seks og fem år. Vi kikka på hverandre og tenkte det samme: så lenge blir nok ikke vi sittende - begge sitter fortsatt. Selv om det har vært ganske stabilt, så har det naturlig nok likevel vært litt utskiftninger både i styre og andre verv som hører til korpset.
En av de fine tingene med å være i styret er nettopp alle de flotte menneskene jeg har truffet i løpet av disse åra. Mange av dem hadde jeg nok aldri blitt kjent med hvis det ikke hadde vært for korpset. I tillegg til de som har hatt verv, så er det også alle de fantastiske foreldrene vi har hatt kontakt med. Jeg har hele tida sagt at dette er det morsomste vervet jeg har hatt som voksen! Jeg stortrives sammen med de flotte barna og ungdommene som er med, men det at jeg også har fått bli kjent med så mange fine foreldre og andre voksne gjør det enda bedre.
I korpset vårt har vi hatt mye fokus på det sosiale. Vi tror nemlig at både det sosiale og det musikalske er like viktig for å få til et bra korps. Hvis musikantene trives godt, så blir de værende lenger, og da blir de også flinkere til å spille. Men vi har kommet fram til at det er like viktig at de voksne også trives og har det bra. Vi tror nemlig at når de voksne viser at de har det bra sammen, så vil det smitte over på de som spiller og driller. Resultatet er et knakende godt miljø for alle.
Sånt korps er sønnen min med i også. Og far, som er korpsassistent og trives med det. På dugnader er det supersosialt og trivelig. Det er avgjørende.
SvarSlettJa, helt enig! Alle som tror at korps bare er kjipe dugnader og masse arbeid vet ikke hva de går glipp av! :-)
SlettJeg sitter også i et styre og starter på mitt sjuende år. Jeg ble utrolig smigret da jeg ble spurt fordi vi hadde bodd her bare to år, og jeg trodde ikke kjente meg.
SvarSlettjeg har også blitt kjent med folk, ja hele familier, jeg ellers ikke ville kjent. Kjempestas.
Ja! Vi hadde faktisk bare bodd her i et halvt år, men mannen hadde allerede vært lærer i bygda i åtte år, så de visste hvem han var. Så da tok de vel sjansen på at jeg var brukanes. :-)
SlettMan skal ikke kimse av det sosiale! Det er utrolig viktig og gjør nok for mange forskjellen på om man blir eller ei, om du orker gi det lille ekstra når det trengs. Hurra for dere!
SvarSlettNettopp! Men innad, litt høyt oppe i korpsmiljøet mener man faktisk at det kun skal være musikalsk fokus. Da vil nemlig det sosiale komme av seg selv - særlig!
Slett