Hverdagslykke

Jeg prøver alltid å se på livet fra en positiv side. Jeg er nemlig overbevist om at det gir meg et bedre liv. Selvfølgelig hender det at det skjer kjipe ting som jeg ikke får gjort noe med, men ved å være sur og sint på grunn av sånne ting gjør jeg jo bare at livet mitt, og tilværelsen til de som er rundt meg, blir verre enn hvis jeg klarer å la være. Jeg har ikke alltid vært sånn, før kunne jeg bruke mye tid og krefter på å irritere meg over ting som jeg ikke hadde kontroll på. Det var vel mannen min som fortalte meg at det var litt bortkasta energi, og så bestemte jeg meg rett og slett for å begynne å bruke de kreftene og den energien på andre ting.

Jeg er jo for eksempel ekstremt glad i vinter, kulde og snø. Når uke etter uke av vinteren går mens gradestokken viser plussgrader og regnet siler, så er det ingen hemmelighet at er ganske langt fra mitt drømmevær. Endrer været seg hvis jeg blir sur og irritabel? Nei, faktisk ikke! Endrer det seg hvis jeg holder humøret oppe? Nei, heller ikke det gjør noe med været, men det gjør noe med meg. Derfor velger jeg å konstatere at det er ordentlig møkkavær for tida mens jeg krysser fingrene for at det skal snu.

Jeg har i tillegg alltid hatt en evne til å legge merke til småting som gjør meg glad, jeg kaller det "små øyeblikk av lykke". Det kan være mye forskjellig. Det kan for eksempel være å kjøre til eller fra jobb mens himmelen flammer i en spektakulær soloppgang eller -nedgang, som for eksempel denne som jeg kunne nyte på vei hjem fra jobb en novemberdag i forfjor:

Det trenger likevel ikke å være så spesielt som dette. Det å gå en tur i gnistrende kulde, eller å stå og beundre et rimhvitt tre mot nattsvart himmel eller det kan være å sitte ute en varm forsommerkveld mens jeg kjenner på lukta av syrin. Det kan være å høre en sang som plutselig treffer meg på en spesiell måte. Jeg har fått ilinger ned langs ryggraden av en uventa akkordgang og hjerteklapp av en sprakende vintermorgenhimmel.

I går var jeg på kafé sammen med en tidligere kollega som jeg ikke har sett på lenge. Det i seg selv er kjempekoselig, men så var det noen småting som gjorde dette kaketreffet ekstra fint. Vi hadde fått et lite bord innerst i lokalet med utsikt over småbåthavna. Når vi satt der i dempa belysning, varmt og tørt, med levende lys på bordet, og kikka ut på snøen og havna, og spiste kake mens vi skravla som om vi hadde vært på jobb sammen i går, da kjente jeg at livet er innmari ålreit!