Solnedgang

Jeg har en greie med solnedganger! Egentlig har jeg en greie med soloppganger også, men her jeg bor har jeg best utsikt mot solnedgangene. Det hender jeg sitter i sofaen og tilfeldigvis kikker opp og ut, triver kameraet og løper opp i andre etasje. Jeg aner ikke hvor mange bilder jeg har av ulike solnedganger, bare i ettermiddag tok jeg 40... Takk for digitale kameraer!

Dagens var nemlig av det litt ekstra spesielle slaget. Jeg begynte å ane konturene av at den kom til å bli det sånn i halv fem-tida. Klokka halv seks måtte jeg legge fra meg kameraet og dra på et kurs. Før jeg gikk inn på kurset klokka seks var det begynt å mørkne, men likevel lyste skyene i vest fortsatt i rødt.

Det er tre ting som får meg til å gå litt inn i min egen verden, det er heftige tordenvær, soloppganger og -nedganger. Da kan jeg gå inn i en "tilstand" hvor jeg blir relativt lite "tesnakkandes". Synssansen åpnes på vidt gap, og de andre sansene reduseres tilsvarende.

Men det er ikke bare de voldsomme og spektakulære som fascinerer meg. Det kan like gjerne være de duse med noen nydelige nyanser av rosa, fersken, grønt og blått som glir over i hverandre. De er nesten umulige å fange med kameraet, så de må jeg bare svi fast i hjernen min for meg selv.

Tenkte jeg skulle vise fram et lite utvalg her, det nederste er fra dagens.